Den romerske komediedikteren Terents (190–159 før vår tid) har aldri vært så aktuell som i disse e-post-tider. Hans eventyr om gjetergutten som ikke ble hørt av landsbybefolkningen da han virkelig trengte hjelp, virker skreddersydd for vår tid.
Virus som sletter filer eller "dreper" programmer og harddisker er ille, men sjeldne. De falske virusvarslene, eller hoaxer som fagfolkene kaller dem, florerer derimot. Og i sum kan de være like ille som ekte virus.
Hemmer datasikkerheten
– Disse hoaxene er en plage for oss som steller med datasikkerhet, sier Erik amundsen hos datasikkerhetskonsulenten Norman. – Når folk ikke tar de seriøse advrslene alvorlig på grunn av alle de falske varslene, får de ekte virusene lettere spillerom.
Leder Svein Stavelin i Den Norske Dataforening (DND) er enig: – Alle som mottar virusadvarsler bør sende dem ett sted: Til bedriftens IT-ansvarlig, så får han eller hun ta stilling til om det skal sendes videre eller ei.
Amundsen har også vært borte i tilfeller der mengden av falske virusadvarsler har hemmet lokale e-postsystemer.
– Falske virusadvarsler er tidstyver og båndbreddetyver. På mange måter fungerer de falske virusvarslene som manuelle, ekte virus. De vanligste virusene er "ormer" som formerer seg og spres via mottakerens adressebok. Ved falske virusadvarsler er det sprederen selv som gjør det falske viruset tjenesten å spre det.
Stavelin finner grunn til å advare ytterligere: – Enkelte virusadvarsler har faktisk vært bærere av ekte virus. Dermed har det spredd seg gjennom advarslene. Slett alle advarsler uten å sende det videre, oppfordrer han.
Oversikt på nettet
Det er etablert en rekke sider på nettet som holder en oppdatert oversikt over både ekte virus og flaske virusadvarsler. Nedenfor har vi listet opp et par av de mest seriøse. Får du en virusadvarsel, bør i alle fall sjekke disse stedene om viruset eller advarselen er registrert fra før.
