Få omkom i industrien

Arbeidstilsynet registrerte 48 døde som følge av arbeidsulykker i 2003, mot 38 året før og 39 i 2001.

I industrien var det fem arbeidsulykker. Dette er det laveste tallet som noen gang er registrert, og en markant nedgang fra 2002 da det var 14 arbeidsulykker med døden til følge.

I bygg- og anleggsbransjen omkom 11 personer, mens tallet i 2002 var 13. Her er bransjen tilbake på 1990-tallsnivå etter en nedgang i 2000 og 2001, med henholdsvis 6 og 4 dødsulykker.

Innen transportnæringen omkom det 10 personer i 2003. Dette er en sterk økning fra de to foregående årene, da det var fem dødsulykker i 2001 og bare to i 2002.

I jordbruket omkom 13 mennesker i 2003. Dermed ser den positive utviklingen med nedgang i dødsulykker i jordbruket ut til å være brutt; fire dødsulykker i 2002 og seks 2001. Fire av dødsfallene i 2003 skyldes kveling av silogass (karbondioksid), og mest dramatisk var siloulykken i Jølster i Sogn og Fjordane hvor tre personer omkom.

Direktør Ivar Leveraas i Direktoratet for arbeidstilsynet er overrasket over at flere av ulykkene skjer i større bedrifter, som vanligvis har et bedre HMS-system enn små og mellomstore bedrifter.

- Fellesnevneren for ulykkene i 2003 peker i retning av at sikkerhetskulturen i virksomheten eller bransjen er avgjørende og må endres. Dette er en prosess som må starte i toppledelsen. Arbeidstilsynets erfaring er at der hvor sikkerhetsfilosofien gjennomgås, opplever store forbedringer, sier Leveraas.

På tross av økningen i fjor er det fortsatt færre som dør i arbeidsulykker nå enn på 1990-tallet, da det gjennomsnittlig var 58 personer som døde i slike ulykker per år. Gjennomsnittet de siste tre årene viser en nedgang på ca. 40 % i forhold til 1990-tallet.

Årsakssammenheng

Arbeidstilsynet har vanskelig for å se noen spesiell årsakssammenheng som knytter seg til maskiner, utstyr og sikkerheten ved disse i de mest utsatte bransjene.

- Den gjennomgående tendensen ser ut til å være at arbeidstakerne ikke er kjent med faren for at uhell kan skje. Det vil si at situasjoner kan feilbedømmes, arbeidstakeren kan være under tidspress eller at det oppstår andre uforutsette situasjoner hvor han/hun gjør en feil som utløser ulykken, sier Leveraas.

Leveraas sier ifølge en pressemelding fra direktoratet at disse hendelsene kan forebygges ved at de ansvarlige byggherrer og andre oppdragsgivere, arbeidsgivere og ledere på alle plan, tar sikkerhetsarbeidet på alvor, og ved at arbeidstakerne selv medvirker.

Loven krever at man skal ha full oversikt over de farekildene arbeidet representerer og gjennom sitt internkontroll system skal virksomhetene sørge for at de har kontroll over disse farene slik at arbeidet kan skje uten uhell.