DSL- eller kabel-ruter
Sony Ericsson P990i. (Bilde: SonyEricsson)
Fujitsu Siemens Lifebook.

Få din egen basestasjon

To og tre G

Selv om femtoceller først og fremst er rettet mot 3G og høyhastighet datatrafikk, finnes det også utgaver med både 2G og 3G

Stor vekst

Markedet for femtoceller har ikke kommet i gang ennå. Likevel tror markedet på stor vekst. Alcatel-Lucent tror markedet vil nå 100 millioner enheter innen 2011

Mobil i alle størrelser:

Makrocelle: Står høyt i terrenget og gir dekning over et stort område

Mikrocelle: Står lavt i terrenget, f. eks. langs en vei og gir utfyllende dekning i et begrenset område

Picocelle: Gir god innendørs dekning i kjøpesentre og bedrifter

Femtocelle: Gir god dekning hjemme hos folk

Nano er brukt opp som begrep. Det er pico også. Nå dukker femto opp for å beskrive noe som er veldig lite. Tallmessig er femto betegnelsen på 10 -15, og i så måte så lite at det knapt er målbart, men i denne sammenhengen er det et fengende begrep. Femtocelle er navnet på de nye små basestasjonene i mobilnettet som folk kan ha hjemme eller på kontoret. Alt tyder på at vi skal høre mye til femtocellen i årene fremover. Dette er en teknologi som kan endre forretningsmodellene innen telekommunikasjon nok en gang.

Det er lett å sammenlikne en femtocelle med en vanlig WLAN-basestasjon som veldig mange nå har hjemme og på jobben. Men i motsetning til å gjøre Ethernet tilgjengelig trådløst, er oppgaven til en femtocelle å gjøre mobilnettet tilgjengelig. En femtocelle kan sørge for dekning for to til fem mobiltelefoner og kalles av og til for en hjemmebasestasjon, eller personlig basestasjon. Omtrent 70 prosent av alle mobilsamtaler skjer innendørs, og dekningen er ikke alltid slik den skal være.

Lite område

Poenget med en femtocelle er å gi bedre dekning innen et lite og kontrollert område som en husstand. Hvorfor skal folk bry seg om det, når det nettleverandørens oppgave er å sørge for dekning, kan man spørre. Slik teknologi kommer neppe inn i huset uten at den fremstår som et attraktivt tilbud til kundene, og det er flere grunnet til at det kan skje.

Men det er ikke bare å løpe ut å kjøpe en femtocelle. Dette er enheter som utvider mobilnettene, og det er de som har lisens til å drive slike som kan sette ut femtoceller.

Fasttelefonkiller

De som kanskje først og fremst vil omfavne femtocellen er teleleverandører uten egen kabelbasert infrastruktur. I Norge er Telenor den største aktøren på dette området, enten direkte eller ved å leie ut kapasitet i nettet. Argumentet for fasttelefoni er at det er mye billigere enn mobiltelefonen. Folk kan ringe bare for startavgiften til hele landet, og i mange tilfeller til mange andre land.

For å konkurrere med fasttelefon er det kommet mange nye teknologier. Det første var å bruke Skype, eller noe lignende, på PC-en eller på mobiltelefoner med WLAN. De som lager terminaler har også utviklet sin egen standard UMA – Unlicensed Mobile Access. Det gjør at telefonen kan snakke med en vanlig trådløs basestasjon som igjen snakker med mobiloperatørens nettverk. Resultatet er det samme, men det kreves spesielle telefoner med UMA, og de er det ikke mange av.

Med en femtocelle kan alle 3G-telefoner i en husstand gå utenom det vanlige mobilnettet, og da kan operatøren prise dem som fasttelefoner. NetCom har et UMA-abonnement som heter HomeFree og som gjør at man kan snakke med alle norske fasttelefoner for bare startavgiften. For 50 kroner måneden utvides tilbudet til 28 land.

NetComs eier Telia Sonera gjør nå forsøk med femtoceller i Danmark og Litauen, og det er grunn til å anta at det raskt vil komme et slikt tilbud om forsøkene blir vellykket.

Tjenestekvalitet

En av utfordringene som bruken av femtoceller møter er at de må dele kapasiteten på bredbåndslinjen med alle de andre enhetene som er koblet til. Hvis noen driver tung filnedlasting, kan det gå ut over talekvaliteten. Måten å løse det på er å bruke såkalt QoS (Quality of Service) som gjør at taletrafikken kan prioriteres. Hvis det skal skje, er den enkleste måten å få det til på er at det er samme leverandør av bredbånd og femtocellen. Dette er samme problemstilling som møter de som vil ha IP-telefoni hjemme.

Det er stort sett bare de som leverer DSL/kabel-linja som kan garantere at tale får den prioritering som trengs

Etter hvert som flere, både mobiltelefoner og bærbare PC-er, får innebygget HSPA, vil nettilgangen, enten den skjer med dette eller WLAN, være med sammenliknbar hastighet. Forutsetningen er at man slipper å dele kapasitet med andre. Ved å ha femtocellen i huset akkurat som med WLAN-et, sikres man eksklusiv tilgang.

Backhaul

Etter hvert som mobilnettet i økende grad blir tatt i bruk til datatrafikk, er datakapasiteten ut og inn av basestasjonen en utfordring. Slik kapasitet kalles «backhaul». Datatrafikk med høy datarate er mye mer krevende enn taletrafikk. Det hjelper ikke om mobilnettet er aldri så raskt hvis linjekapasiteten er for dårlig.

Derfor vil bruken av femtoceller tilby en betydelig avlastning på datatrafikken fordi brukerne holder seg med sin egen backhaul.

Åpen eller lukket

Brukeren bestemmer hvem som skal få lov å koble seg til femtocellen. Akkurat som en trådløs WLAN-ruter kan forbeholdes enkelte terminaler, kan femtocellen låses til familiens mobiltelefoner. I tillegg vil det være enkelt å tillate gjester å bruke forbindelsen. De små basestasjonene kan også være helt åpne og brukes til å utvide nettene på vanskelig tilgjengelige steder.

Det er naturlig å tenke seg at den lave prisen vil gjøre at de vil bli brukt på mange nye måter i årene fremover.

Slipper frekvensplanlegging

En av de store utfordringene for alle som driver mobilnett er planlegging av frekvenser og dekning. Det gjelder å utnytte de knappe frekvensressursene best mulig. Dette er blitt enda viktigere etter hvert som mer av kapasiteten brukes til datatransmisjon. Mens en mobilsamtale tar bare et par titalls kbit/s, ønsker databrukerne hastigheter i megabitklassen.

Det kan være vanskelig nok å justere antenner og frekvens i de tradisjonelle mobilnettene om man ikke skal få hundrevis av femtoceller å ta hensyn til. Men utviklingen går raskt og nå har Alcatel-Lucent introdusert en selvkonfigurerende femtocelle. Den skanner de frekvensene som brukes i området og tilpasser de frekvensen den selv kommuniserer på til dette.