Europeisk frykt for gass-OPEC

  • Olje og gass

StatoilHydros avtale med Gazprom regnes som et tydelig politisk signal om et sterkere norsk-russisk samarbeid i nordområdene.

Samtidig er mange i Europa redd for at russerne vil få på plass et tett samarbeid, som minner om kartellvirksomhet, mellom gasseksportørene i verden.

Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt tror i utgangspunktet ikke de energipolitiske relasjonene mellom Russland og Norge vil bidra til dannelsen av et gasskartell, men han forstår at spørsmålet reises.

– Det viktigste er hvordan samarbeidet mellom Norge og Russland oppfattes ute. Derfor må StatoilHydro og myndighetene overbevise markedet om at det ikke drives med noe kokkelimonke her. Det er få selgere av gass til Europa, og russerne kommer stadig med utspill om et gassamarbeid, så det er ikke uforståelig at debatten kommer opp.



Tette relasjoner

Gazprom, som er den største leverandøren av gass til det europeiske markedet, har nå inngått et samarbeid med StatoilHydro fra Norge, den nest største eksportøren, og Total fra Frankrike som er en av de store gasskundene i Europa. Samtidig har Frankrike tette relasjoner til Algerie som er den tredje største eksportøren av gass til Europa. Og Gazprom har allerede blitt enig med det algeriske statsselskapet Sonatrach om å vurdere felles utviklingsprosjekter i Algerie.

Moe er usikker på om Gazprom har bevisst tatt med et norsk og et fransk selskap for å få tettere relasjoner mellom gassleverandørene. – Dette blir rene spekulasjoner. Men tanken om et selgersamarbeid er likevel nærliggende for russerne, sier Moe. Han understreker at han tror StatoilHydro først og fremst ble valgt på grunn av den tekniske kompetansen selskapet besitter.



Politisk spill

Geir Flikke, assisterende direktør ved Nupi, frykter at Norge vil bli brukt som en brikke i Russlands energipolitiske spill. – Russland insisterer på at energipolitikken overfor EU skal utformes bilateralt. Dette kan bli svært problematisk for Norge, sier Flikke. Han understreker at president Putin har erklært at energi skal være et strategisk virkemiddel i utenrikspolitikken.

– Er det fare for at Norge blir dratt inn i et gasskartell styrt av Russland?

– I så fall ville det ikke vært i norsk interesse. Norge har en unik posisjon som den pålitelige gassleverandøren til Europa. Dersom Norge blir dratt inn i noe som ligner på kartellvirksomhet, vil det representere et gigantisk skifte.



– Må følges med argusøyne

Dag Harald Claes, professor ved Universitetet i Oslo, mener også det er grunn til å frykte et tettere samarbeid mellom Norge og Russland.

– Egentlig har det lenge eksistert et europeisk gasskartell. Russland, Norge og Algerie har stilltiende koordinert sitt gassalg, og det har vært en forståelse for at de ikke skal utfordre hverandre. Men Putins energipolitikk representerer et betydelig skifte hvor bilaterale avtaler blir en sentral brikke i spillet. De siste årene har det vært fokusert voldsomt på frihandel innen energisektoren i EU. Dette er nå i ferd med å endre seg. Russerne sitter med kortene, og legger føringer på utviklingen i det internasjonale gassmarkedet. Derfor må Gazprom følges med argusøyne, sier Dag Harald Claes.



Gazprom tenker nedstrøms

Den anerkjente gasseksperten Jonathan Stern, professor ved Oxford Energy Institute, sier til Teknisk Ukeblad at han ikke tror Gazproms valg av StatoilHydro som samarbeidspartner på Shtokman inngår i Gazproms strategi for å vinne andeler i selskaper og ressurser utenfor Russland. – Gazprom fokuserer først og fremst på nedstrømsinvesteringer i Europa. StatoilHydro ble valgt for sin teknologiske kompetanse og fordi Norge er en strategisk partner i Barentsregionen.

– Så du tror ikke Gazprom ønsker eierskap i norske gassreserver?

– Det er mulig de ønsker det, men jeg tror det er usannsynlig, sier Stern. Han er overbevist om at Norge ikke vil være med i et OPEC for gass.