Det går så det fosser for vannrenseanlegget.
– Alle hovedaktiviteter skjer i henhold til planene og innenfor de rammer som gjelder for prosjektet, forteller prosjektleder Jo Egil Sveen i Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo.
– Prosjektet har så langt vært forskånet fra alvorlige uhell, og vårt forhold til omgivelsene og nærmiljøet er gledelig godt, legger han til.
Konsortium bygger
Det må til mye kompetanse både innen vannbehandlingsprosesser, fjellsprenging og anleggsteknikk for å lose et slikt stort prosjekt i mål innen kostnadsrammen og innen tidsfristen.
AF Skandinavia gikk derfor sammen med danske Krüger (vannbehandlingsspesialist) i et konsortium og fikk totalentreprisen på ca. 600 millioner kroner. Totalrammen for prosjektet er ca. 725 millioner kroner.
Arbeidene startet like etter at kontrakten ble signert 24. oktober i 2003. Byggearbeidene vil pågå til april neste år, mens installasjonsarbeidene vil pågå ut 2007. Testing og innkjøring er planlagt startet annet halvår 2007 før anlegget etter planen skal settes i regulær drift 16. mai 2008.
To hygieniske barrierer
Anlegget bygges for å tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften som blant annet krever to hygieniske barrierer i vannbehandlingsprosessen. En annen drivkraft er kravet om høy leveringssikkerhet. Vannrenseanlegget er derfor utført som to separate anlegg.
Vannet skal behandles ved hjelp av Actiflo-prosessen med høyhastighetsfiltrering (TGV), kombinert med UV-desinfisering som gir god hygienisk sikkerhet og høy fleksibilitet ved valg av framtidige supplerende råvannskilder.
Hvert anlegg får to Actiflo-linjer og sju parallelle filterenheter. Actiflo er en kompakt vannbehandlingsprosess av konvensjonell type som bruker mikrosand som kjerne for fnokkdannelsen. Klarfasen fra fellingen etterpoleres i tomedia høyhastighetsfiltre.
Maridalsvannet som kilde
Anlegget bygges ut for behandling av vann fra Maridalsvannet og fra en fremtidig fjernvannkilde med en kapasitet på totalt 390 000 kubikkmeter i døgnet (ca. 4500 l/s). Drikkevannet skal tilfredsstille EU-kravene og norsk forskrift om vannforsyning og drikkevann.
Det nye vannrenseanlegget består hovedsakelig av to store fjellhaller som er 160 meter lange og har en bredde på 27 meter. Høyden varierer mellom 16 og 20 meter. Med tilkomsttunneler er det sprengt ut hele 140 000 faste kubikkmeter steinmasse.
Unike fjellhaller
Utsprenging av så store fjellhaller er unikt og er de nest største som noen gang er bygget i Norge. Kun idrettshallen på Gjøvik som ble bygget til Lillehammer OL i 1994 er større.
De to fjellhallene og ca. 500 meter med atkomst- og forbindelsestunneler ble sprengt ut i løpet av ti måneder. Det har gått med ca. 2300 tonn injiserings- og tettingsmasse. På grunn av nærhet til det gamle vannrenseanlegget som er i drift, til toglinjen til Gjøvikbanen og liten avstand mellom de to store hallene måtte sprengingsarbeidet utføres med stor varsomhet.
Før betongarbeidene er ferdigstilt, har det vært nødvendig å transportere inn store tanker og siloer for prosessdelen. Totalt er 20 tanker og siloer nå på plass i det nye anlegget.
Filterbassenger
Filterbassengene dekker et stort område og utgjør nesten halvparten av arealet i fjellhallene. Støp av filterbassenger har vært en arbeidskrevende aktivitet med høye toleransekrav. De ferdigstøpte vannførende bassengene og kanalene i det nye vannrenseanlegget er testet med vann for å avdekke eventuelle lekkasjer.
Ferdig tetthetstestede vannførende konstruksjoner sandblåses, og betongoverflatene epoksybehandles. Dette arbeidet gjøres for å få en glatt og jevn overflate på betongen slik at daglig vedlikehold og rengjøring blir lettest mulig.
I fjellhallene er det montert himlingsplater i takene. Disse skal blant annet forhindre at grunnvann kan dryppe ned i bassenger og kanaler. Det totale arealet av himlingsplatene tilsvarer ca. 1,5 fotballbaner.
Interesse fra fagmiljøer
– Utbyggingen ses på med stor interesse av fagmiljøer og av andre. I løpet av prosjektperioden har anlegget hatt besøk fra flere utenlandske delegasjoner, blant annet fra Italia og Kina. De er spesielt imponert over hvordan vi utnytter fjellets egenskaper for å bygge store fjellhaller, sier Sveen.
