Mongstad: Norges desidert største oljeforbruker er Statoils raffineri på Mongstad.
Her foredles noe over 1000 tonn olje i timen, eller 10 millioner tonn olje årlig. De store oljeforekomstene på norsk sokkel har skapt et industrieventyr i den lille vestlandsbygda.
Fra å være et lite sted med 80 innbyggere - fiskere, bønder samt en handelsmann med kai -, er Mongstad blitt Europas nest største oljeterminal. Kun Rotterdam har flere skipsanløp med oljelaster årlig.
For å møte den store skipstrafikken har Statoil utvidet kaikapasiteten med en ny oljekai. Denne kan ta i mot skip på inn til 440.000 tonn eller ULCC (Ultra large crude carriers), som er betegnelsen på disse gigantskipene. Raffineriet har dermed to slike kaianlegg. Den nye kaia er ikke tilknyttet det øvrige anlegget på raffineriet.
- Det var billigere å bygge ut en kai for omlasting av råolje fra båt til båt, enn å utvide lagerkapasiteten på land, forteller informasjonssjef Kåre Ness.
Råoljeterminal
For Mongstad raffineriet er også en stor råoljeterminal. En stor del av Statoil og Petoros olje som produseres på norsk sokkel fraktes til Mongstad i shuttle-tankere. Her lagres oljen i seks store fjellhaller som til sammen rommer 9,4 millioner fat olje, tilsvarende 3,5 dagers oljeproduksjon på sokkelen. Med dagens kroneverdi tilsvarer dette olje for 2,25 milliarder kroner.
En del av råoljeterminalens funksjon er å være omlastningssentral for Heidrun-oljen. Fordi den inneholder en del komponenter, sulfater og syre som få raffinerier i Europa kan håndtere, går den i hovedsak til raffinerier i Europa..
Råoljeterminalen har også oljerør til Troll B- og C-plattformene. Daglig strømmer rund 400.000 fat olje inn fra Trollfeltet. Et felt de færreste trodde det skulle være mulig å hente olje fra.
Nesten doblet produksjon
Hovedproduktene fra raffineriet er bensin, diesel, gassolje og petrolkoks, som brukes i anodene for aluminiumsindustrien. Produksjonskapasiteten på 10 millioner tonn er 1,5 ganger det årlige norske forbruket av drivstoff. Da anlegget i sin tid ble bygget, lå produksjonen på 6,5 millioner tonn.
Kapasitetsøkningen har kommet delvis som en følge av nye anleggsdeler, blant annet Vestprosess, som ble satt i drift ved årtusenskiftet. Dette anlegget produserer hovedsakelig LPG, som er propan og butan. I tillegg produseres nafta, som inngår i bensinproduksjonen ved Mongstad. Vestprosess behandler våtgass (NGL) fra Troll-gassen og Oseberg-feltene. Dette anlegget utvides nå, slik at det kan ta i mot NGL fra Kvitebjørn og Visund-feltet.
Utvidelsen av selve råoljeraffineringen er skrittvis gjennomført. I 1989 ble kapasiteten utvidet til 8 millioner tonn. Siden har Statoil investert i et avsvovlingsanlegg for diesel og gassolje (1996), og i 1997 ble det satt i drift et anlegg for å håndtere avdamping av benzen.
Den seneste utvidelsen var et avsvovlingsanlegg for bensin som ble satt i drift i 2003. Raffineriet kan nå produsere en langt mer miljøvennlig bensin fordi andelen svovel er mindre enn 10 ppm. Dette er godt under de kravene EU har satt til bensinkvaliteter som gjelder fra 2005. Denne bensinen eksporteres til Tyskland og Sverige.
- Vi kan ikke selge mer miljøvennlig bensin i Norge på grunn av avgiftspolitikken. Den koster 12 øre mer pr. liter å produsere, og uten en tilsvarende lettelse i bensinavgiften, finnes det ikke marked for bensinen i Norge, forteller Ness. Han påpeker at både i Tyskland og i Sverige har myndighetene gitt avgiftslettelser slik at bilistene har gått over til mer miljøvennlig svovelfri bensin.
- Siden norske myndigheter ikke vil tenke mer miljøvennlig, går dessverre avsvovlingsanlegget for halv maskin, sier Ness.
