TAKK OG FARVEL: Eurofighter regner med forfordeling og vil ikke være med i en kamp som er avgjort på bakrommet mellom amerikvenner og Lockheed Martin. (Bilde: EUROFIGHTER)
EUROPEER: Eurofighter tar av. Mens amerikanerne fortsatt ikke er ferdig med utviklingen av sin JSF F-35, som enkelte flykilder omtaler som basert på til dels utdatert teknologi, har Eurofighter levert flere topp moderne jagerfly. (Bilde: EUROFIGHTER)
EADS KJØPER: Industrigruppen bak det europeiske kampflyet Eurofighter Typhoon har i flere år allerede bestilt høyteknisk utstyr og programvare fra norsk forsvarsindustri. Dette gjorde de uten at Norge hadde betalt mer enn småpenger for et tentativt industrisamarbeid med gruppen på et tidligere tidspunkt. I fjor ble det formalisert. Nå ersamarbeidet brutt. Her bygges noe av utstyret fra underleverandører inn i en Eurofighter, på samlebåndet hos den tyske produsenten ved Manching utenfor München. (Bilde: EUROFIGHTER )
TAR AV: Eurofighter tar av, flyet er i serieproduksjon. Til den neste serien planlegges en videreutvikling som norsk industri var invitert til å delta i. (Bilde: EUROFIGHTER)
NORSK: Gruppen bak Eurofighter - EADS - hadde flere millionkontrakter i sving i norsk høyteknologisk industri på et tidlig tidspunkt. Nå er det kroken på døra. (Bilde: EADS)
Pål Bjørseth, prosjektleder for nye kampfly i Forsvarsdepartementet (Bilde: Trond Gram)
Pål Bjørseth, prosjektleder for nye kampfly i Forsvarsdepartementet (Bilde: Trond Gram)
Pål Bjørseth, prosjektleder for nye kampfly i Forsvarsdepartementet (Bilde: Trond Gram)

Eurofighters nei koster 150 millioner

  • Industri

Fakta om kampflyprosjektet

  • Forsvaret skal kjøpe 48 nye kampfly til erstatning for dagens F-16. Flyene skal fases inn fra 2015. Valget står mellom amerikanske Lockheed-Martins JSF-prosjekt, SAABs JAS Gripen og EADS-konsernets Eurofighter. Sistnevnte meldte før jul at de legger sin deltagelse i konkurransen på is.
  • Eurofighter sendte brev til Forsvarsdepartementet før jul om at de legger sin deltagelse i konkurransen på is fordi de ikke føler seg vel med prosessen rundt anskaffelse av nye kampfly til det norske forsvaret.
  • Kjøp av nye kampfly er en betydelig investering og forsvaret har tidligere beregnet nåverdien til mellom 70 og 140 milliarder kroner over et livsløp på 30 år, avhengig av antall fly som kjøpes og hvilken kandidat som velges. Selve anskaffelsen anslås til rundt 36 milliarder kroner.
  • Anskaffelsen vil bety gigantoppdrag for norsk forsvarsindustri. Allerede har et titalls bedrifter som Kongsberg, Ericsson, Thales og Sintef hatt oppdrag for de tre aktørene. Eurofighter og SAAB lover 100 prosent tradisjonelt gjenkjøp for norsk industri, mens Lockheed-Martin gir oppdrag på bakgrunn av konkurranse mellom kvalifisert industri.

Bekymret for industrien

Bransjefolk frykter at Eurofighters exit kan bety færre oppdrag for norsk industri.

Det står om industrikontrakter for flere titalls milliarder kroner når Forsvaret skal kjøpe nye kampfly. Men ikke alle føler seg like trygge på at Lockheed Martin vil tilgodese norsk industri med like mange lukrative kontrakter som Eurofighter eller JAS Gripen vil.

- Eurofighter har signalisert fullt gjenkjøp og har satt i gang flere prosjekter. Når de trekker seg, blir det slutt på dem og de norske bedriftene som har inngått avtaler sitter igjen med svarteper, sier kommunikasjonssjef i Nito, Arve Christensen.

- Vi er bekymret for de bedriftene som har inngått kontrakter. Mellom åtte og ti bedrifter har ferdigforhandlet og for flere dreide det seg om viktige kontrakter både i volum og med et interessant teknologisk innhold, som innebar et brohode inn i EADS-konsernet og europeisk flyindustri, sier Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening.

- Vi hadde tre prosjekter inne til godkjenning, og hva som skjer med dem, vet jeg ikke, sier Tore Sannes i Kongsberg Defence & Aerospace til Teknisk Ukeblad.

Den delvis statseide forsvarsgiganten var bare en av flere bedrifter som hadde utviklingsprosjekter for Eurofighter inne til godkjenning hos Forsvarsdepartementet da flyprodusenten før jul ga beskjed om at de legger sin deltagelse i det norske kampflyprosjektet på is.

Les også: Eurofighter sier fortsatt nei

10 prosjekter

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til var det et titalls prosjekter inne til godkjenning da Eurofighter ga beskjed om at de foreløpig trekker seg ut. EPM og Thales hadde hver ett prosjekt som lå klare til endelig signering i Forsvarsdepartementet.

Hva som nå skjer med dem, er høyst uvisst.

- Det er ikke helt trivielt å pøse ut 150 millioner kroner til en aktør som ikke lenger vil være med på «leken».

De pengene er foreløpig frosset og blir frigjort hvis Eurofighter ombestemmer seg og svarer på den forespørselen vi nå sender ut, sier prosjektleder i kampflyprosjektet, Pål Bjørseth.

Nå skal han møte Eurofighters folk for å finne ut av hva som skjer videre. Hvis det møtet ender med at Eurofighter trekker seg helt ut av kampflyprosjektet, blir industriavtalen også kansellert. Dermed vil industriprosjekter for totalt 150 millioner kroner ende på historiens skraphaug.





Kan ikke tvinge noen

- Vi synes ikke det var noe lurt av Eurofighter å sende dette brevet. De har etter vårt syn et godt produkt og har samme mulighet som de to andre konkurrentene til å vinne dette. Men vi kan selvfølgelig ikke tvinge noen til å selge fly til oss, sier Pål Bjørseth.





... det var tider!

Da var stemningen en helt annen 15. mai i fjor, da forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen og Tysklands ambassadør i Norge, Roland Mauch, undertegnet en industriavtale som innebar at man fra norsk side skulle bidra med inntil 75 millioner kroner per år i to år.

Avtalen skulle gi norsk industri muligheten til å delta i utviklingen av flyet og samtidig åpne for annet industrielt samarbeid innenfor EADS-konsernet.

Thales var blant annet klar til å begynne å jobbe på utviklingen av en trådløs vedlikeholdsterminal, som var tiltenkt flyene.





Synd at de forsvinner

- Vi vet ikke hva myndighetene gjør med dette. Det er synd at prosjektet forsvinner, men det er ikke noe å gjøre med, sier kommunikasjonsdirektør Harald Røros, som forteller at prosjektet var viktigere for kompetansebyggingen enn det var kommersielt.

- For oss har prosjektene både en kommersiell og en teknologisk verdi. Alle prosjekter har det. Vi synes det er synd at de ikke kommer, sier Tore Sannes i Kongsberg.