Mye i vente: Sjefen for RiksTV, Christian Birkeland, tror ny teknologi vil mer enn kompensere for bortfallet av 700 MHz-frekvensen. Det er også mulig å skape mer kapasitet i det som er igjen, men nå handler det først og fremst om nye strømmetjenester. (Bilde: orv)

BAKKENETTET FOR TV

EU vil ha enda flere frekvenser til mobilt bredbånd

Men bakkenettet for TV kan likevel ende opp med bedre kapasitet.

Det er ikke mange år siden kampen om 800 MHz-frekvensen ble utkjempet i EU.

Spørsmålet var om den gamle frekvensen, mellom 790 og 862 MHz, fortsatt skulle benyttes til bakkesendt TV, eller om den skulle benyttes til mobilt bredbånd.

EU-press for flere frekvenser

Vi vet alle hvordan den kampen ble avgjort. Nå vil bredbåndsaktørene ha mer, og de har den politiske vinden i ryggen. EU mener at frekvensene mellom 694 og 790 MHz bør avgis til mobilt bredbånd innen 2020.

En større frekvensblokk enn den såkalte 800 MHz-en, altså. Finland, Sverige og Tyskland har allerede bestemt seg for en slik overgang, men EU ønsker at Europa ikke fragmenteres på frekvenssiden.

Som en slags kompensasjon til dem som benytter bakkenettet til distribusjon av fjernsyn har EU sagt at de vil frede den gjenværende frekvensen fra 470 til 694 MHz frem til 2030.

Les også: Facebook og Instagram avgjør hvor det blir 4G-dekning på bygda

Ikke bekymret

Sjefen for RiksTV, Christian Birkeland, er ikke bekymret for at EU vil snevre inn båndbredden på bakkenettet. RiksTV bruker 4/5 av båndbredden i bakkenettet, den siste femtedelen brukes av NRK.

– Det er gjort store teknologifremskritt på vårt område allerede. Vi har hatt mange år med kontinuerlig effektivisering av kompresjonen i mpeg4. Det har gitt oss flere kanaler og mer HD. Nå er nok det meste av denne gevinsten tatt ut, men det står ny teknologi klar som kan gi oss enda flere og større muligheter dersom dette blir finansiert, og dersom RiksTV velger å satse på de ulike tekniske løsningene.

– Den vil gi oss svært store gevinster. Så mye at vi får mer kapasitet i bakkenettet selv om vi mister 96 MHz. For det første har vi fått vesentlig bedre modulasjon. Med DVB T2, i stedet for DVB T som vi bruker i dag, kan vi øke kapasiteten mellom 50 og 100 prosent. Fra netto 20 til mellom 30 og 40 Mbit/s for hver av mux-ene vi bruker. I tillegg vil neste teknologioppgradering også inneholde den nyeste kompresjonsteknologien, sier Birkeland.

HEVC - High Efficiency Video Coding - skal være rundt 50 prosent mer effektiv enn mpeg4, som RiksTV bruker i dag.

– Den virkelig store gevinsten fikk vi da vi gikk fra det analoge nettet til det digitale. Det gav en effektivisering på rundt 10 ganger. Med de to nye teknologiene som nå står for tur kan vi nå 20-gangeren, eller til og med litt mer.

Les også: Telenor: – Staten ødelegger for sine egne mål om høyhastighets bredbånd

Bedre nettverk

I tillegg peker Birkeland på muligheten til å gjøre selve sendernettet mer effektivt.

Det er mulig å benytte den samme frekvensen på nabosenderne (Single Frequency Network) er det mulig å få plass til langt flere multipleksere enn i dag og det kan øke den utnyttbare frekvenskapasiteten i bakkenettet kraftig.

Spørsmålet er om det er betalingsvilje til å bygge ut nettet på denne måten. Det trengs flere sendere med lavere effekt.

Da trengs det i så fall et spleiselag. Betalings-TV i bakkenettet er viktig for å kunne finansiere det nettet vi har fått. Men selv om RiksTV går bra er det fremdeles gjeld som skal betales.

– Det er ikke før vi nærmer oss konsesjonsslutt i 2021 vi har betalt bakkenettet. En videre utbygging må finansieres i samarbeid med de som skal overta 700 MHz-frekvensen. Husk at frekvenser er et samfunnsgode og vi har plikt til å få mest mulig ut av dem, sier han.

Les også: Nå kan du se Get-tv på Android

HbbTV

I dag handler det ikke bare om TV. Strømming er blitt mer og mer viktig, også for RiksTV.

– Vi har lansert en strømmetjeneste for barn og vi kommer med mye nytt fremover, selv om jeg ikke vil røpe noe ennå. Jeg tror strømming nå er blitt viktigere enn antall kanaler i pakken og her har vi tenkt å henge med. Seervanene endrer seg raskt. Lineær TV vil selvfølgelig være selve grunnmuren, men det vi bygger oppå den må være noe kundene ønsker seg, sier Birkeland.

Han mener RiksTV har en tradisjon for å tenke litt annerledes. De var først med fritt kanalvalg og var først med en dekoderfri løsning ved å lansere en modul som kunne settes inn i TV-en. De skal fortsette å tenke på denne måten, lover han.

RiksTV ser ikke for seg bakkesendte sendinger i 4K. Det er strømmetjenestene som vil ta seg av det nye superformatet.

Les også:

Snart får RiksTV-kunder nett-TV fra NRK

Nå kommer Canal Digital endelig med TV på nettbrett

LGs nye super-TV har høyere oppløsning enn 4K