(Bilde: unknown)

EU tar utenlandske fartsbøller

I fjor ble det i Norge skrevet ut totalt 12014 forenklede forelegg til utenlandske sjåfører.

Av disse er 1889 ennå ikke betalt. Innkrevingen skjer manuelt, og Norge har allerede etablert et samarbeid med de nordiske landene.

Problemet oppstår når sjåføren kommer fra et annet land og har blitt knipset i en fotoboks.

Sliter i øst

– I praksis blir det ikke gjort noe som helst. Bildene tatt i fotoboksen fører ikke til noe som helst, fordi politiet klarer ikke å spore opp sjåføren. Tallene for manuelle kontroller er noe bedre, for da kreves bøtene inn på stedet, sier direktør for Statens innkrevingssentral Peer Waage.

– Landene vi sliter med innkrevingen i er de østeuropeiske, som Polen, Ukraina, Latvia og Litauen. Det kan også ha sammenheng med at dette er land med et lavere lønnsnivå.



Europeisk nettverk

Dette er kjent problem også i EU, som vil gjøre det vanskeligere å slippe unna. EU-kommisjonen behandler nå et nytt direktiv, som skal bidra til å gjøre de europeiske veiene tryggere. Kommisjonen vil etablere et europeisk nettverk for elektronisk utveksling av data. Det vil gjøre det mulig å sende bøtene til andre land.

I fjor mistet 43 000 mennesker livet på de europeiske veiene. I 75 prosent av alle dødsulykkene var enten fart, fyllekjøring, kjøring på rødt lys og manglende bruk av bilbelte en medvirkende årsak. Dette er overtredelser som EU nå vil samle i et felles europeisk datasystem. Til tross for at et slikt system forutsetter at alle medlemslandene bruker en felles standard, mener EU-kommisjonen at det vil være mer hensiktsmessig enn dagens manuelle innkreving.

Vil ta tid

– Vi ble for et år siden kjent med at det er noe på gang i EU. Med et slikt system vil boten sendes til et annet land, som også beholder pengene. Det blir den store forskjellen, sier Waage, som tror det vil ta lang tid før EU får en slik ordning på plass.

– Mange land mangler institusjoner som kan håndtere dette. Det må lages nye strukturer. Enkelte land som Finland har kommet langt. Andre mangler det helt, sier direktøren. Han viser til at regelverket også er forskjellig. Mens det i Norge er sjåføren som er pliktig til å betale boten, er det eier av kjøretøyet som står ansvarlig i EU.

Etterlyser elektronisk kommunikasjon

Statens innkrevingssentral håper om at kommunikasjonen over landegrensene etter hvert skal bli mer rasjonell.

– Det er viktig at vi får adgang til å kommunisere elektronisk med de enkelte land. Direktivet for EU vil også gjelde for oss. I dag finnes det ikke samarbeid på dette området i det hele tatt.