SSG (Seawave Slot-cone Generator) som gir den fordelen at vannenergien holdes i flere resovarer over hverandre. Dette øker den hydrauliske effektiviteten. Wave Energy (Bilde: Wave energy)
Lønnsomt: Ved å integrere bølgekraftverket i moloer håper Wave Energy å øke lønnsomheten. (Bilde: Wave Energy)
Felles aksling: MST (multi-stage turbine) som utnytter forskjellige høyder vannfall på samme turbinhjul. Wave Energy (Bilde: Wave Energy)
Alene: Foreløpig er daglig leder Espen Osaland eneste ansatte i Wave Energy. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Foreløpig er daglig leder Espen Osaland eneste ansatte i Wave Energy. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)

EU-støtte til norsk bølgekraft

  • energi

Energien er åtte ganger mer konsentrert i bølger enn i vind.

Dessuten er bølger mer stabile og forutsigbare. Likevel sliter bølgekraft i forhold til vindkraft. Men en liten bedrift på Ålgård mener å kunne endre dette.

– Jeg er overbevist om at bølgekraft kan bli konkurransedyktig med vindkraft. Det er jo tross alt av kommersielle interesser vi gjør dette, sier Espen Osaland, daglig leder i Wave Energy.



Vanskelig å få støtte

Konseptet er utviklet av Egil Andersen i Haugesund. Han hadde store problemer med videreutvikling av bølgekraftverkideen på grunn av manglende økonomisk støtte. Men da han solgte patentet til oljegründerne Leif Inge Sletthei og Stig Bakke i 2004, ble det fart på sakene.

Nå har bedriften fått 8,2 millioner kroner fra EU til et pilotbølgekraftverk på Kvitsøy. Og Forskningsrådet har gitt 800.000 kroner i støtte til utviklingen av en innovativ flertrinnsturbin. Denne utvikles sammen med Sintef.



Høy effekt

Bølgekraftverket bygges over et skråplan med flere etasjer hvor prinsippet er å la vann fra tre forskjellige basseng drive flere løpehjul på en felles aksel. Dermed blir bølger på alle nivå utnyttet. Teknologien vil forhindre start- og stoppsekvenser på turbinen selv om det bare tilføres vann til løpehjulet på ett nivå. Dette øker forsyningsstabiliteten av elektrisitet og levetiden på generatoren.

Tester utført ved Universitetet i Aalborg viser at bølgekraftverket kan utnytte 50 prosent av energien i bølgene.

– Vår løsning har klart høyest effekt hvis vi sammenligner med tall fra konkurrentene våre, sier Osaland.



Enkel og robust

Flere prototypanlegg for bølgekraft har hatt problemer under ekstreme værforhold.

Blant annet avsluttet Kværner sin bølgekraftsatsing etter at anlegget deres ble ødelagt i en kraftig storm i 1988. Men Wave Energy frykter ikke høye bølger.

– Det er en enkel og svært robust konstruksjon. Med den lange erfaringen fra bygging av Condeep-plattformer vi har i Rogaland, blir ikke dette en særlig stor utfordring, sier Osaland.



Relativt lite

Pilotanlegget på Kvitsøy blir 10 meter langt og 5 meter høyt. Det får en installert effekt på 250 kW, som tilsvarer en produksjon på 0,4 MW per år.

Den gjennomsnittlige bølgeklimaet på Kvitsøy gir rundt 20 kW per meter bølgefont, og dette er bra ut fra norske forhold. Men det er i land som Portugal og Irland, med 50 til 70 kW per meter bølgefont, at teknologien virkelig har potensial.

– Det er fullt mulig å oppnå lønnsomhet med vår teknologi. Et anlegg på 500 meter i Portugal vil kunne produsere strøm til 6000 husstander. Hvis det i tillegg integreres i en molo som uansett skal bygges, får vi i realiteten gratis fundamentering til et kraftverk. Da kan det bli veldig lønnsomt, sier Osaland.