Brüssel: 17,5 mrd. Euro, eller mer enn 130 mrd. kroner skal fordeles til forskere i mer enn 25 land, Norge inkludert, i det 6. rammeprogrammet til EU.
Godt over 8000 deltakere fra universiteter, forskningsinstitusjoner, industri og forvaltning er meldt på til den tre dager lange konferansen.
Da påmeldingene fortsatt strømmet inn etter at kapasiteten var sprengt - flere uker for konferansen skulle sparkes i gang, så arrangørene seg nødt til å si stopp.
- At denne forskningskonferansen er den største konferansen noen gang arrangert i EUs historie sier mye om hvilken vekt europeere legger på FoU, sa Busquin i sin åpningstale.
EUs mål er å heve FoU-innsatsen fra dagens 1,9 prosent av BNP til 3 prosent innen 2010. Dermed ligger EU foran Norge i dag, og har satt seg høyere mål for fremtiden. Norges mål er 2,2 prosent av BNP.
Mer til det minste
Blant forskningsfeltene som får mest oppmerksomhet er medisin, bio- og genteknologi; nanoteknologi; IKT samt energi- og miljøutvikling:
Hvert tiende sekund mottar databasen til the European Bioinformatic Institute en nyidentifisert DNA sekvens.
-Jeg vil at Europa skal ligge fremst i å ta dette voldsomme raset av informasjon og kunnskap i bruk. Være først til å mestre kompleksiteten og være først til å utnytte innovasjonspotensialet, sa Busquin.
Samarbeid
Men forskningskommisæren løftet også en advarende pekefinger:
-Europa vil kun greie å møte kunnskapsutfordringene hvis det greier å organisere seg selv.
Forskningskommisæren understreket gang på gang at det krever både bedre og mer FoU.
På en pressekonferanse forklarte han at bedre forskning betyr bedre samarbeid mellom både regioner og nasjoner:
-Det viktigste er at 6. rammeprogrammet skal være et verktøy for å skape et enhetlig forskningsmiljø i Europa. Vi trenger en debatt og dialog om vitenskap og forskning i Europa. Hvis Europa skal kunne konkurrere i fremtiden må vi samarbeide for å utnytte både spennet og de kulturelle forskjellene.
