Frankrikes president François Hollande vil sette en pris på utslipp av CO2. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen hans foreslå en ny avgift som skal sikre en minstepris på 30 euro per tonn CO2 som slippes ut av kraftprodusenter i landet. Målet er å få kullkraftverk over på gass i stedet. (Foto: Gonzalo Fuertes / Reuters / NTB scanpix)

CO2-UTSLIPP

EU-landene strides om minstepris på CO2

Frankrike vil sette et prisgulv på CO2-utslipp for å knekke lønnsomheten i kull.

  • Klima

Frankrike forsøker å få med seg resten av EU på å ta direkte kontroll over prisen på klimakvoter.

Selv vil franskmennene gå foran med et godt eksempel og allerede neste år innføre en nasjonal minstepris på utslipp fra kraftsektoren. Håpet er at denne skal ta knekken på de siste kullkraftverkene i landet.

– Dette knytter seg til langvarig frustrasjon over lave kvotepriser, forklarer professor Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Ifølge ham klarer Frankrike neppe å få med seg resten av EU på å regulere kvoteprisen. Men svakhetene i kvotesystemet gjør at debatten om nye tiltak tvinger seg fram.

Priskorridor

Franskmennenes forslag er å innføre både et gulv og et tak for kvoteprisen. Slik skal det dannes en «priskorridor» som justeres slik at klimakvotene blir litt dyrere år for år. Bakgrunnen er at kvoteprisen har bitt seg fast på et nivå som er altfor lavt til at kull blir ulønnsomt.

En kilde i EU sier til nyhetsbyrået Bloomberg at medlemslandene trenger mer tid til å vurdere det franske forslaget. Men så langt har det fått beskjeden støtte.

– Jeg tror timingen rett og slett er feil, sier analytiker Stig Schjølset i Thomson Reuters Point Carbon.

Han viser til at EU allerede er dypt inne i en reform av kvotesystemet.

– Frankrike hadde håpet på at dette forslaget skulle bli fanget opp i den prosessen, men det er bortimot umulig å få til slik det ser ut nå, sier Schjølset.

Priskollaps

Det var finanskrisen som i sin tid fikk kvoteprisen til å kollapse. De økonomiske nedgangstidene har bidratt til at det har bygd seg opp et stort overskudd av utslippskvoter som ingen har bruk for.

EU har allerede tatt flere skritt for å forsøke å presse prisen opp, men så langt uten hell. Reformene har også vært vanskelige og tidkrevende å få på plass, ikke minst på grunn av motstand fra dypt kullavhengige Polen.

Konsekvensen kan bli at de mest utålmodige landene i større grad tar saken i egne hender, ifølge Wettestad.

– Hvis denne utviklingen skyter fart, vil det utfordre visjonen om et enhetlig rammeverk for industrien i Europa, sier han.

Vil gå foran

Frankrikes plan B er nettopp å få med seg flest mulig enkeltland på å innføre en nasjonal minstepris på CO2-utslipp.

Selv vil franskmennene innføre et prisgulv for kraftprodusenter fra 1. januar 2017. Dette skal sikre en minstepris på 30 euro per tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren – en femdobling fra dagens kvotepris på rundt 6 euro.

Et lignende system ble innført i Storbritannia allerede i 2013. Tyskland har vurdert det samme, men der ser forlaget inntil videre ut til å ha møtt veggen. Det betyr likevel ikke at tyskerne ikke ønsker å fase ut kullet, understreker Schjølset.

– De kommer til å gjøre noe for å gjøre det dyrere og vanskeligere å drive med kullkraft. De har bare ikke bestemt seg for hvordan, sier han.

Norsk CO2-avgift

Også Norge er blant landene som har lagt en CO2-avgift på utslipp innenfor kvotesektoren. I petroleumssektoren fører denne til at utslipp av CO2 koster rundt 500 kroner per tonn – tilsvarende godt over 50 euro.

Norge går likevel ikke ut med noen ubetinget støtte til franskmennene.

– Regjeringen har ikke vurdert forslagene om et prisgulv på CO2-utslipp som nå diskuteres i EU-land, lyder den korte kommentaren fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)