– Det ut til at vi får 450 megawatt (MW) ny kapasitet i år, mot 250 MW i fjor, forteller Tomas Kåberger, generaldirektør i Energimyndigheten i Sverige.
– Vi trodde først at vindkraften skulle drepe vindkraftsatsingen i Sverige, men det motsatte har faktisk skjedd. Finanskrisen har ført til at store prosjekter andre steder i verden har blitt satt på vent. Det har kuttet ventetiden, og mange av våre bønder har fått levert sine vindturbiner.
I rute
Kåberger var i det store og hele godt fornøyd med tallene han kunne presentere for den norske energibransjen, som i disse dager er samlet på Holmenkollen Park Hotell i Oslo.
Sverige ligger godt an til å oppfylle sine klimaforpliktelser.
– Sverige har kuttet sine CO2-utslipp samtidig som vi har økt BNP. Dette er en konsekvens av at politikken har vært den samme uavhengig av regjering.
Bio viktig
– Vårt mål er at vi i 2050 skal ha et energisystem uten nettoutslipp av klimagasser. Vi har en ambisjon om å nå dette målet. Bioenergi øker, vindkraft øker, avfall øker og varmepumper øker.
Bioenergi utgjør nå en fjerdedel av all anvendt energi i Sverige.
– I år kommer anvendelsen av bioenergi å være større enn både vannkraften og kjernekraften.
EU-krav
Siden Sverige er så og si selvforsynt med energi, har det det vanskelig å ta inn over seg EUs fornybardirektiv, forteller Kåberger.
– EU forventer at vi skal bidra for å sikre energitilførselen i Europa. At Sverige er selvforsynt er ikke relevant. EU ser en kraftig økning i importbehovet i årene framover, og den eneste muligheten for mange land er kull som begrenses av klimagassutslipp.
Frykter Kina
Kåberger mener at det er mange land som allerede har begynt å oppføre seg som om det finnes en global klimaavtale.
– De siste årene har det skjedd en dramatisk utbygging av vindkraft. USA er størst. Spania og Tyskland ligger fortsatt på topplisten, mens Kina er det landet som bygget mest i fjor. Den europeiske industrien frykter denne konkurransen, for vindkraftbransjen utvikler seg raskt og blir stadig mer kostnadseffektiv.
