GODT Å HA:Etter som energiprisene fyker i været, blir fordelen med varmepumper større. (Bilde: Leif Haaland)

EU avviser kontroll av varmepumper

Et ekspertutvalg nedsatt av EU avviser kjølebransjens krav om regelmessig kontroll av alle varmepumper.

  • Kraft

F-gassforordningen

  • Kravene innebærer at hele 230.000 ansatte EU må gjennomgå en sertifiseringsprosess for å bli kvalifisert til å behandle avtappet gass. 38 prosent av disse jobber med stasjonære kjøleanlegg, air condition og varmepumper.
  • I Norge må rundt 3500 ansatte innen ventilasjon, kjøle- og klimaanlegg må gjennomgå en sertifiseringsprosess for å bli kvalifisert til å behandle avtappet gass. 15.000 ansatte innen bilbransjen må ta et kompetansebevis før de får tillatelse til å montere eller håndtere kjøleanlegg i biler. Brukt gass må samles inn med tanke på gjenvinning.
  • F-gassforordningen stiller krav til anlegg som inneholder fluorerte klimagasser, og brukere og eiere av stasjonære kjøleanlegg, varmepumper og brannvernsutstyr med mer enn 3 kilo HFK-gass må i varierende grad sørge for jevnlige inspeksjoner og lekkasjekontroller.
  • Kravene rammer blant annet vogntog, busser og store husholdninger som har flere varmepumper installert. Det er totalinnholdet av HFK-gass som teller

I starten av juli skal EU-kommisjonen ta stilling til endringer i et regelverk for håndtering av visse fluorholdige klimagasser.

Regelverket, som går under navnet F-gassforordningen, stiller krav til alle anlegg som inneholder HFK-gass.

Area, et europeisk bransjeforbund som representerer 9.000 selskaper og 125.000 ansatte i kjøle-, frys- og airconditionbransjen, har jobbet for at EU skal pålegge jevnlige lekkasjekontroller av alle anlegg som inneholder mer enn 0,5 kilo HFK-gass.

Les saken: Krever kontroll av alle varmepumper

– Lite effektivt

I praksis ville det ført til at eierne av alle husholdninger med varmepumpe måtte ha bestilt og betalt rundt 2-4.000 kroner for lekkasjekontroll av sertifisert fagmann med jevnlige mellomrom.

Nå fraråder et ekspertpanel forslaget.

I en interim-rapport, utarbeidet av eksperter blant annet fra instituttene Öko-recherche og Öko-institut, vises det til at jevnlige lekkasjesøk, i alle beholdere som inneholder mindre enn tre kilo kjølegass, vil være et lite effektivt tiltak for å redusere utslippet av HFK-gasser, som er formålet med regelverket.

Ingen klimagevinst

– Lekkasjesøk er bare ett av flere tiltak for å redusere utslipp av HFK-gasser. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at kvalifiserte fagfolk foretar selve monteringen og demonteringen av alle kjøleanlegg. Er anlegget først tett etter montering mener ekspertene det ikke gir ekstra klimagevinst å gjennomføre jevnlige lekkasjekontroller i tillegg, sier Stig Rath, bransjesjef for kulde i bransjeorganisasjonen for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører (VKE).

Interim-rapporten er utarbeidet på oppdrag fra EU-kommisjonen er et innspill til debatten før kommisjonen bestemmer seg. Kjølebransjen forventer likevel at ekspertrapportens anbefalinger blir tatt til følge.

Stig Rath, bransjesjef for kulde i bransjeorganisasjonen for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører (VKE).
Stor motstand SER POENGET: Stig Rath i VKE skjønner hvorfor folk ikke vil bruke tusenvis av kroner på lekkasjekontroll av varmepumpen når formålet med den er å kutte strømregningen. Jannicke Nilsen

Stor motstand

– Alle i bransjen regner med at dette blir EUs endelige politikk, det er ingen videre diskusjon om det, sier Rath, som har registrert den store motstanden mot kjølebransjens eget forslag på TU.no's debattsider.

– Hva synes dere om ekspertutvalgets anbefaling om å ikke senke trekilosgrensen?

– Vi er også opptatt av at det skal være en kost-nytte-funksjon. Jeg skjønner folks frustrasjon, og ser at det er formålsløst å kjøpe varmepumpe, om man bruker like mye penger på å søke etter kjølegasslekkasje som på å spare energi. Vi ønsker fokus på behovet for kvalifisert installasjon, og tar poenget til etterretning, sier Rath.

Kostbart

Totalkostnadene for F-forordningen er estimert til 617 millioner euro, hvorav 341 millioner går til skolering av og sertifisering av fagpersonell.

EU regner med å kutte drøyt 27 millioner tonn CO2-ekvivalenter når F-gassforordningen er fullt ut implementert i 2015.

Kostnaden per reduserte tonn er beregnet til 48,5 euro.

Les også: Stadig flere installerer varmepumper

Krever kontroll av alle varmepumper

Varmepumpen ingen effekt-tyv

Norge svært godt egnet for grunnvarme

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.