Etterlyser nasjonal kraftdugnad

  • Kraft

KJELLER: Kort tid etter at Rainpower igjen var tilbake på norske hender, startet utviklingen av en ny Francis-turbin som har fått navnet Rainpower Storm.

– I Tyrkia forbedret vi virkningsgraden fra 90 til 93 prosent med Rainpower Storm. Det blir innmari mye energi, sier Svein Ole Strømmen, konsernsjef i Rainpower til Teknisk Ukeblad.

Nylig gjennomførte selskapet en kundeprøve for kraftstasjonen Keban i Tyrkia, som viste at teknologien forbedret effektiviteten i kraftverket tilsvarende en økt årlig kraftproduksjon på rundt 235 GWh.

Kan øke med ti prosent

Ifølge teknologidirektør i selskapet, Steinar Faanes, er det en tommelfingerregel i kraftbransjen som sier at man ved å bytte ut elektromekanisk utstyr kan øke energi produksjonen med rundt ti prosent.

Det potensialet gir store muligheter for teknologiselskaper som Rainpower. Selskapet er ett av få norske som utvikler ny, mer effektiv vannkraftteknologi.

– Når vi har fått det til med Rainpower Storm gir det oss en kjempestor konkurransekraft. Vi har satt i gang et eget utviklingsprogram på Pelton-turbiner, som nærmer seg slutten. Teknologimessig er det bare Rainpower som driver med utvikling av ny turbinteknologi i Norge, sier Strømmen.

Alene

Han viser til at selskapet har et godt samarbeid med NTNU og Sintef.

– Men hos andre selskaper med aktivitet i Norge foregår turbinutviklingen i andre land. Det fremmer ikke norsk kompetanse. Rainpower er alene om å utvikle ny turbinteknologi i denne skalaen i Norge, sier han.

Designet fra bunnen

Ifølge Geir Gulbrandsen startet selskapet utviklingen av Rainpower Storm fra bunnen av, med blanke ark. Beslutningen om å utvikle Rainpower Storm ble tatt rundt juletider 2007.

Teknologien er solgt utenlands og både Eidsiva Energi og Statkraft har vist interesse.

– Vi utarbeidet en ny designfilosofi for Francis-turbiner og deretter gikk vi i gang med detaljerte beregninger hvor vi optimaliserte geometrien, forteller han.

– Hovedfokus var på det strømningstekniske, for å få optimal strømning i turbinen, legger Steinar Faanes til.

Etterlyser dugnad

Han og kollegene i Rainpower hadde gjerne sett at det var et større fokus på utvikling av ny, mer effektiv turbinteknologi.

– Det som hadde vært spennende i Norge er om vi kunne fått til en nasjonal dugnad for å få realisert ideen om Norge som batteri for Europa, sier han.

– Vi pumper masse penger inn i utvikling av teknologi for ny, fornybar energi, og det er veldig bra, men jeg skulle gjerne fått mer ressurser på å forbedre teknologien i vannkraftverkene også. Det er et stort potensial for eksport av slik teknologi – dermed norsk industribygging på dette feltet, utdyper, utdyper Strømmen.

Høy kraftverkalder

– Gjennomsnittsalderen for kraftverk i Europa er 40 år. På den tiden hadde man ikke kalkulatorer en gang. Nå kan man mye mer om strømningsteknologi, har større regnekraft og så videre, legger han til.

Faanes viser til at svenskene har et FoU-kraftverk, Porjus i Nord-Sverige, organisert som en stiftelse, hvor kraftselskaper får testet ny teknologi.

– Det burde vi også hatt. Det ville gitt et bedre miljø og tatt vare på og utviklet kompetansen innen vannkraft. Jeg savner en strategisk satsing på videreutvikling av norsk vannkraft, sier han.