MER TIL PETROLEUMSFORSKNINGEN: - Det er kanskje viktigere enn noen gang nå å bevilge mer penger til petroleumsforskningen skal ressursene på norsk sokkel utnyttes, sier Hugo Sandal. (Bilde: Anders J Steensen)

Etterlyser mangfold på sokkelen

  • Olje og gass

Hugo Sandal

Stilling: administrerende direktør RWE Dea Norge AS

Født i på Kongsvinger i 1951

Oppvokst i Oslo

Utdanning: Siv ing. NTNU 1975

Skulle egentlig bli elektroingeniør, men begynte på bygglinjen med drøm å bli kommuneingeniør i Vestfold. Endte opp som reservoaringeniør.

Ledet OLF fra 2000 til 2004

Hugo Sandal er opptatt av det må komme flere alternativer til Statoil som utbyggings- og driftsoperatør på norsk sokkel. I dag opererer Statoil 80 prosent av alle felt på norsk sokkel og alle felt i produksjon hvor RWE DEA har rettigheter.

– Det er for lite rom for nytenkning. At en operatør er så dominerende medfører at det ikke ses på alternative utbyggingsløsninger som kan være mer lønnsomme. Det hindrer nyskaping og nytenkning på gjennomføringsmodeller, sier han.

Et eksempel på dette er Gjøa – utbyggingen hvor RWE DEA som medeier i feltet ønsket en Sparplattform (en plattform som består av en stor søyle som flyter vertikalt i vannet med et produksjonsdekk og tørre brønner), mens Statoil som operatør valgte en løsning med en halvt nedsenkbar plattform, slik de har gjort på nesten alle utbygginger siden Åsgard.

– Heldigvis fikk vi gjennomslag for at det var nødvendig med ekstra flytelegemer slik at det var mulig for å knytte nye funn til Gjøa, sier Sandal.





Fått mangfold på leting

Han mener at myndighetene har lyktes med sin politikk når det gjelder mangfold i leting etter olje og gass.

– Den nye skatte- og refusjonsordningen har medført at risikoen knyttet til å bore letebrønner er lav. Staten tar risikoen og betaler tilbake utgiften ved boringen enten det gjøres funn eller ikke. Ordningen har gitt et stort antall nye oljeselskaper, kanskje mer enn det myndighetene trodde på, men også at flere andre aktører med store nedstrømsselskaper i ryggen har kommet inn på sokkelen. Både de tyske store energiselskapene, samt GDF Suez, har vist stor interesse i å utvikle sine porteføljer på norsk sokkel.

– Dette skyldes ikke minst at disse selskapene er opptatt av forsyningssikkerheten til sine kunder. De siste års diskusjoner mellom Russland og Ukraina har skapt usikkerhet om Russland som en pålitelig leverandør av gass til Europa. Ved å eie oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel sikrer energileverandørene seg med egen gass, sier Sandal.





Må betale, men vet ikke til hva

En av de store utfordringene for rettighetshaverne (eierandeler i oljefelt) som ikke er operatører er en avtale hvor rettighetshaverne betaler en sum til operatøren av lisensen for å drive forskning og teknologiutvikling for lisensen. Målet med ordningen var at det skal stilles midler til rådighet slik at det blir utviklet teknologi som sikrer maksimal utvinning av ressursene på lisensene. Dette har vært en meget nyttig ordning for alle store feltutbygginger, fordi mye teknologi som siden er blitt eksportvarer har blitt utviklet for disse midlene.

– Dette var en ordning som fungerte meget bra da vi hadde flere likestilte store aktører på sokkelen. I dag med en dominerende aktør så vet vi ikke lenger hva disse pengene går til. Det eneste vi har rett til er å få en revisjonsrapport som kan bekrefte at de har gått til forskning og teknologiutvikling, men vi vet ikke til hva.

– Vi betaler med andre ord for en utvikling av teknologi som vi ikke vet hva er og vi ikke har rettigheter til. Det ville vært naturlig å ha større åpenhet rundt dette.

– Men dere er jo operatør på tre lisenser?

– Det er rett. Vi får også inn slike midler. Det er i utbyggings- og driftsfasen de store beløpene kommer inn. Siden vi ikke har felt i produksjon bruker vi disse midlene til å utvikle leteteknologi som gir os større sikkerhet for at vi finne olje der vi borer. Vi skal bore to egenopererte brønner i år , og vi deltar i flere andre leteboringer.

– For oss er det viktig å få større visshet om hva som finnes i undergrunnen. Den er ikke alltid like lett å forstå. Typisk er hva som skjer på nordlige del av Nordsjøen hvor vi leverte tilbake den lisensen hvor PetroCanada nylig gjorde er funn, mens vi som satt på lisensen i mange år ikke hadde noen tro på dette område. Det motsatte er tilfelle for Luno. Dette var en tilbakelevert lisens som vi kjøpte oss inn i. Der så vi muligheter der tidligere rettighetshavere ikke hadde sett, og Luno ble funnet. Jordbær og Luno, operert av henholdsvis BG og Lundin, er to viktige funn for oss. Vi arbeider med å få fremmet en PUD i løpet av de neste 12 månedene for disse prosjektene.





Uenige med Statoil

– Dere har andeler i Snorre. Så vidt jeg har forstått av Stavanger Aftenblad er det uoverensstemmelse i lisensen om den videre utviklingen av feltet. Blant annet ønsker representanter for myndighetene en annen løsning enn operatøren Statoil.

– Det foregår diskusjoner i lisensen om videre utvikling på feltet. Vi deler myndighetenes syn om et langt større ressurspotensial enn Statoil og har tro på en annen utvikling av feltet enn det Statoil planlegger. Hva som blir resultatet er vanskelig å forutsi.

– Det jeg kan si er at vi har en meget god kunnskap om Snorre. Det er få andre selskaper som har så god kjennskap til dette som oss. Mange av våre folk kommer fra Saga og var med på å utvikle Snorre fram til det som er i dag.





Skal doble

– I dag ligger årlig produksjon for RWE Dea på rundt fem millioner fat. Dere er rettighetshaver i Gjøa som kommer i drift til høsten. Har dere noe mål for hva dere skal produsere?

– Morselskapet har som mål å doble produksjonen innen 2015. Det jeg kan si er innen få år har vi doblet produksjonen vår på norsk sokkel. Det viktigste mål vi setter oss er på antall letebrønner og tildeling av rettigheter i de forskjellige lisensrunde. Vi har fått lisenser i alle de siste konsesjons– og TFO-rundene. Og vil delta i kommende runder.

– I tillegg til å søke på områder rundt eksisterende infrastruktur er vi aktive i Barentshavet, samt at vi har en lisens mot grensen til Danmark i sør. Vi har stor tro på norsk sokkel og tenker langsiktig. Vårt selskap er heldigvis ikke børsnotert, men er eid av en av Europas største energiselskap med mange kunder og solid økonomi. Det gjør at vi kan satse langsiktig uten tanke på kortsiktig kursutvikling.





Organisk vekst

– Mange av de tyske selskapene som kommer in på sokkelen har som mål å øke sin produksjon herfra. For noen betyr det oppkjøp. Hva er RWE DEAs posisjon?

– Vi har en solid portefølje og trenger derfor ikke kjøpe for å etablere en posisjon. Vi skal vokse på sokkelen, men ikke vi oppkjøp. Vi skal ha en organisk vekst. Vi har vært på sokkelen i mer enn 35 år og skal være her i flere tiår til. Vi har stor tro på de mulighetene som er her. Norge ligger nært til markedet og det er mye letter å bygge ut felt på norsk sokkel en i mange konkurrerende land. Derfor er det lett å få tilstrekkelig kapital til å delta på utbygginger.