Etterlyser framtidslokomotiv

  • Samfunn

- Norge burde bruke noen milliarder kroner på å utvikle industriell spissteknologi, som for eksempel såkalt CO2-fri gasskraft. Da kunne vi fått industrien ut av grøfta og opp i første divisjon, sier Mikalsen.

Teknologen og investoren Terje Mikalsen ville selv tjent penger hvis det hadde eksistert risikovillig investeringskapital til små og store industriprosjekter i Norge. På et møte i Norges Tekniske Vitenskapsakademi i går kveld tok han næringsminister Ansgar Gabrielsen fatt for ikke å gjøre nok for å motvirke investeringstørken i industrien.

Månens trekkraft

Han ser USA og Kennedy på sekstitallet som et eksempel på hvordan politikerne kan skape et klima og rammevilkår for en positiv utvikling. Det kostet det amerikanske samfunnet enorme summer å virkeliggjøre drømmen om å plante det anerikanske flagget på månen. - Men selv i dag, tre og et halvt tiår etter, høster de fremdeles fruktene av det teknologiske forspranget som den avgjørelsen skapte.

Mikalsen peker på de naturgitte mulighetene vi har innenfor for eksempel havbruk og energi og miljø. - Hele verden burde sett til Norge på hvordan vi kunne klart å få mer mat ut av havet.

Næringsminister Gabrielsen kunne bare vise til de 15 milliarder kronene i skattelette som regjeringen i deres regnestykker har gitt til norsk næringsliv. Det imponerer ikke Mikalsen: - Det har ikke gitt seg utslag i en eneste ekstra risikovillig krone til innovatører, påpeker han.

Europeisk ørken

Norge er imidlertid ikke den eneste tørre flekken i Europa. Assistedende direktør Ragnhild Sohlberg i Norsk Hydro er engasjert i EU-organet European Research Advisory Board (EURAB), som steller med nettopp midler til forskning og utvikling.

- Hittil har vi sett lite resultater. Europeerne klager selv over dårlig entreprenørånd i forhold til for eksempel USA, og at forskningsinnstasen ikke når over en viss kritisk masse. Den er for fragmentert av nasjonalisme, sektortekning og verdikjeder.

EU har selv satt som mål at FoU-innsatsen skal opp på tre prosent av BNP innen 2010, og at to tredeler av dette skal komme fra privat sektor. - Men det betyr at industrien må doble forskningsinnsatsen innen den tid. Det er det ikke mange som setter sin lit til.