PELLETSFABRIKKER: Europas største pelletsfabrikk åpner til sommeren. I mars starter prøveproduksjonen, i stor grad med utenlandsk trevirke som innsatsmiddel. (Bilde: Hafslund Produksjon og Varme)

Etterlyser forpliktende biosatsing:
– Vil påvirke hele samfunnet

  • Kraft

Klimakur om bioenergi

Tiltakene i Klimakur2020-rapporten utløser et behov for mellom 19-28 TWh nye bioenergiressurser, avhengig av hvilke klimatiltak politikerne velger og type produksjonsteknologi.

  • Rundt 13 TWh basert på trevirke i form av flis, pellets eller ved til erstatning for fyringsoljer brukt i industri og bygg - og til produksjon av biokull i metallindustrien.
  • Cirka 7 TWh er biodrivstoff, nær likt fordelt mellom 1- og 2. generasjons biodrivstoff. Primært importert fra utlandet i første omgang.
  • I tillegg etterspørres 1 TWh biogass i bygg og 2-3 TWh bruk av halm i jorbrukssektoren.

Her er kravlisten

Skal mengden ny bioenergi øke, må en rekke forutsetninger på plass, mener Nobio:

  • Enova må forpliktes av bioenergimålet på 14 nye TWh med et eget resultatmål
  • Enova må øke støttesatsene for biovarme fra 3-5 øre til minimum 10 øre pr/kWh
  • Husholdningsstøtten fra Enova må økes vesentlig
  • Energimerkeordningen må premiere bruk av bioenergi/fornybarenergi
  • En overgangsordning for fornybar kraft må på plass
  • Myndighetene må vise at Norge vil satse på biodrivstoff

Klimakur2020

  • Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn.
  • Etatsgruppen Klimakur 2020 har vurdert klimatiltak som kan brukes for å oppfylle klimamålet.
  • Klimakur-rapporten skal være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i 2011.

Markedet for biodiesel vakler som følge av biodieselavgiften. Europas største pelletsfabrikk, BioWood Norway AS på Averøy utenfor Kristiansund starter med å importere trevirke fra utlandet. Til tross for at tilveksten av norske skoger er over dobbelt så stor som hogsten.

I midten av februar ble rapporten Klimakur2020 lansert. Etatsgruppen bak publikasjonen trekker fram bioenergi som innsatsmiddel i svært mange av de foreslåtte klimatiltakene som skal redusere Norges klimautslipp fram mot 2020.

– Noe av det første myndighetene må gjøre er å sørge for er å gi beskjed om at de mener alvor med bioenergistrategien. Det eksisterer ingen forpliktende avtale mellom noen parter, regjeringen har bare uttrykt et ønske om å øke produksjonen av ny bioenergi, sier leder i Norsk Bioenergiforening (Nobio), Cato Kjølstad.

Cato Kjølstad, NoBio, i møte med statsråd Terje Riis Johansen 3. november 2009
SAVNER FORPLIKTELSER: Nobio-leder Cato Kjølstad etterlyser en mer praktisk og forpliktende politikk for bioenergi. Kjetil Malkenes Hovland

Ingen forpliktelser

Regjeringens bioenergistrategi går ut på å øke produksjonen av ny bioenergi med 14 TWh innen 2020. Strategien vil nesten doble dagens produksjon dersom den blir satt ut i livet.

– Soria Moria 2-dokumentet inneholder mye bra når det kommer til bioenergi, men regjeringen må varsle når de har tenkt å realisere innholdet, sier han.

En stor del av av de 160 klimatiltakene, som er listet opp i Klimakur2020, forutsetter bruk av bioenergi.

– De foreslåtte klimatiltakene utløser et formidabelt behov for bioenergi. Behovet overstiger tilgjengelige nasjonale ressurser. Da blir spørsmålet: skal vi importere dette? spurte Agnar Aas, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) da Klimakur-rapporten ble presentert i midten av februar.

Hugger ikke skog

BioWood Norway AS, pelletsfabrikken på Averøy, er blant bedriftene som blir avhengig av import. Til tross for at tilveksten i norske skoger er over dobbelt så stor som avvirkningen, vil store deler av treflisa som puttes inn i linjen når prøveproduksjonen starter i mars komme fra utlandet.

– Vi ønsket å bruke norsk trevirke, gjerne granflis fra Vestlandet, men prisene ble dobbelt så høye som det tilbudet vi får ute. Vi har konkludert med at vi må importere flis fra Liberia, Baltikum og Canada. Norsk trevirke er for dyrt, også hvis du trekker fra transportkostnadene, sier Per Kristian Olsen, konserndirektør i Hafslund Produksjon og Varme.

Olsen mener eneste løsningen er redusert pris norsk trevirke, og tror at flere skogeiere ville valgt å hogge mer av skogen sin dersom myndighetene hadde stimulert med 15-20 øre per kWh.

Vil påvirke samfunnet

Politikerne trenger å ha større fokus på å få ut mer biomasse, mener Nobio. Biomasse er en fellesbetegnelse for materialer som stammer fra levende organismer, inkludert avfall.

– Ifølge tidligere beregninger skal det være mulig å ha en lønnsom, bærekraftig produksjon på 26-30 TWh bioenergi, uten at det går på bekostning av skogvern og biologisk mangfold. Etterspørselen Klimakur avdekker ligger oppunder dette, sier Nobios næringspolitiske rådgiver, Kari Aasheim.

– Jeg er veldig glad for man har tatt utgangspunkt i bioenergi som en av flere løsninger for å redusere klimagassutslippene. Det er samfunnsøkonomisk riktig, klimamessig riktig, distriktspolitisk riktig og sysselsettingsmessig riktig. Dette er reelt, det vil påvirke hele samfunnet, sier Kjølstad.









Omkamp om biodieselavgiften

Sentrale politikere i Sp og SV krever en ny diskusjon om biodieselavgiften etter at regjeringen har fjernet CO2-avgiften på gass til oppvarming.

Avgiften skulle etter planen tre i kraft fra 1. april. Regjeringen trakk avgiften fordi man mente den ikke ville bli godtatt av EFTA-landenes overvåkningsorgan, ESA. Flere miljøorganisasjoner reagerer på at biodiesel er avgiftsbelagt, mens gass ikke er det. Ifølge NTB sier SVs partileder Kristin Halvorsen at saken ikke har kommet til sin endelige konklusjon.