BØRSSJEF: Torger Lien leder den nordiske kraftbørsen, Nord Pool. Han tror ulik strømpris i Norge svekker tilliten til kraftmarkedet.
Torge Lien, adm.dir. i Nordpool. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Etterlyser flere kraftlinjer

  • Kraft

Dette er Nord Pool

Nord Pool Spot står for den såkalt fysiske handelen, altså den strømmen som kjøpes for levering dagen etter. I tillegg er det flere selskaper under Nord Pool ASA som tilbyr blant annet finansiell handel med kraftkontrakter, clearing og konsulenttjenester. Det aller meste av dette er solgt til den internasjonale børsen Nasdaq Omx.

– De store prisforskjellene er uheldig i alle aspekter, både sosialt, fordelingsmessig og i et markedsmessig perspektiv, sier administrerende direktør Torger Lien i Nord Pool.

Selv om vi har et felles nordisk kraftmarked, er det slik i dag at folk betaler mye mer for strømmen i Midt-Norge enn i Sør-Norge. Slik bør det absolutt ikke være ifølge børsdirektøren.

– Vi må få en nettstruktur som sikrer mer like priser over hele Norden større deler av året og gjennom døgnet, sier han.

Les også:



Kunne blitt strømmangel

Samtidig understreker han at den situasjonen vi har nå er ekstremt spesiell.

– Vi har en veldig god vannsituasjon i Sør-Norge, samtidig som vi har en svært uheldig situasjon i nettet, blant annet med to kabler ute i Oslofjorden, problemer med Skagerak-forbindelsen og forsinkelse på NorNed-kabelen, sier han.

Det betyr at mye kraft er sperret inne i Sør-Norge, noe som gjør at forbrukerne kan glede seg over lave strømpriser.

– Vi må prise oss lykkelige over at dette skjer i en situasjon med mye vann. Samfunnsøkonomisk kan man si at vi taper penger på dette, men det er tross alt bedre enn om vi hadde et underskudd på kraft, sier Lien.

Han har gått i bresjen for bedre overføringskapasitet i flere år, men erkjenner at det ikke er lett å få til.

– Alle vil ha strøm, men ingen vil ha ledninger eller produksjonsanlegg i nærheten, sier han.

Etter Kyoto

Nord Pool startet opp som verdens første kraftbørs i 1996. I dag formidler børsen blant annet nordiske, tyske og nederlandske kraftkontrakter, CO 2-handel og konsulenttjenester. Nord Pool var aller først ute med kvotehandel, og selv om han egentlig ikke vil mene noe om det, tror Lien at CO 2-markedet kan bidra til å få ned CO 2-utslipp.

– Men Europa går foran her, og hvis resultatet blir at europeisk industri forsvinner til andre verdensdeler og at utslippene ikke minker, da har ikke dette vært vellykket. Det er vanskelig å gå foran i mange år hvis industrien forsvinner og de andre landene ikke kommer etter, sier han.

Og så kommer han med et hjertesukk: – Om tre år er Kyotoavtalen borte. Da er det ingenting som regulerer dette. Samtidig har industrien 15–20 års investeringsperspektiv, og det er vanskelig å få næringsbedrifter til å ta beslutninger basert på langsiktighet når du ikke har noe regime etter 2012. Her ligger det en formidabel oppgave på de folkevalgte lederne.

– Vind må ikke bli en sovepute

– En av disse folkevalgte lederne, olje- og energiminister Åslaug Haga, drømmer om at Norge skal bli storeksportør av fornybar kraft. Har du tro på det?

– Her er det svært mange faktorer inne i bildet. Vind kan være bra det, men det er langt opp og frem før det er på plass. Vindkraft trenger dessuten backupkapasitet, som kan kjøres når det ikke blåser, og denne må være basert på noe annet enn vannkraft. Storstilt vindkraftutbygging til havs forutsetter at kraften kan produseres til lav nok pris, at det er forsyning til land og overføringskapasitet ut, slik at vindkraft blir konkurransedyktig i forhold til andre produksjonsmåter.

Lien har ikke lyst til å være negativ til planene.

– Hvis man ikke tenker stort og dristig på dette, skjer det ingenting. Men man må også se på det med nøkternhet. Det tar mange år. Å la vind bli en løsning på kort sikt, er en sovepute i forhold til alle utfordringene vi står overfor, det er jeg bekymret for, fortsetter børsdirektøren.

Utfordring i Europa

Og da er vi tilbake til mantraet: Mer overføringskapasitet. Lien er med andre ord svært glad for at NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland endelig er i gang.

– Det er veldig bra. Vi skulle hatt mange flere slike kabler. Vi ville fått et bedre marked, med mer like priser med EU, sier Lien.

På spørsmål om det europeiske kraftmarkedet er velfungerende, svarer han et kontant nei.

– EU sier selv at her er det betydelige utfordringer. Vi har monopol- og oligopolsituasjoner i mange land, og noen av selskapene er særdeles store. Vi må ikke lure oss til å tro at vi får konkurranse med én kjøper og én selger. Men det å få splittet opp disse selskapene er ikke aktuell politikk i EU. Derfor må vi utvide markedsområdet, slik at det blir ett marked i Europa, sier han.

Hva må ligge i bunn for å få det til? Nettopp: Overføringskapasitet.

– EU-kommisjonen jobber med dette skritt for skritt. Når vi ser fremover, kan vi bli utålmodige, men hvis vi ser tilbake, ser vi at det har skjedd mye de siste årene.

– Kraftlinjene taper

I Norge er Statkraft den dominerende aktøren, med en markedsandel på 40 prosent. Konkurransetilsynet har flere ganger uttrykt bekymring for at Statkraft får for stor markedsmakt. Lien forstår bekymringen.

– Vi frykter også store aktører, om det er på produksjons- eller kjøpssiden. Samtidig må vi ha store aktører i Norden for å kunne konkurrere i Europa. Størrelse er viktig. Når Norden fungerer som ett marked, er ikke Statkraft eller Vattenfalls størrelse noe problem. Men hvis noen områder skilles ut som egne markeder, kan det bli problematisk. Løsningen er imidlertid ikke å splitte opp Statkraft, vi må heller gjøre noe med overføringskapasiteten slik at markedet er stort nok, sier han, og understreker at hans utfordring ikke først og fremst går til Statnett.

– Det er politikerne det står på. Beslutningen om å bygge nye kraftlinjer er upopulær. Folk vil ikke ha slikt i nærheten, og da er det vanskelig for politikerne å gjøre vedtak om utbygging. I konkurranse med barnehager og sykehjem taper kraftlinjene.