Hva er helsesektoren uten tusentalls av dyktige bioingeniører, eller hva om e-verksingeniørene plutselig ble borte? Samfunnet ville stoppe opp.
Felles for denne store og viktige gruppen av arbeidstakere, er at den føler seg ikke hørt i den offentlige debatt. Fraværet av teknologene i mediene og i den politiske debatten usynliggjør denne gruppen. Og resultatet ser vi klart, rekrutteringen til de tekniske yrkene svikter.
Også de to store teknologiorganisasjonene NIF (Norske Sivilingeniørers Forening) og NITO merker dette. Begge opplever sviktende rekruttering. Stadig færre av de unge arbeidstakerne organiserer seg. Mange teknologer, og særlig unge mennesker, finner ikke at foreningene taler deres sak. De er til dels fraværende i den offentlige debatten, og da er ikke foreningene i deres interesse. Under årets representantskapsmøte i NIF, som er organisasjonens øverste organ, ble det ikke behandlet en eneste sak som er av offentlig interesse. Ikke en eneste resolusjon om utdannings- eller forskningspolitikk ble behandlet. Ikke et eneste signal til offentligheten om teknologenes stilling og betydning ble forfattet.
Synlig? Interessevekkende? Er NIF helt uten meninger? Settes dagsorden av slikt?
Utdanningsmønsteret er i endring. Grensene mellom høgskoler og universiteter er i ferd med å viskes ut. En felles organisasjon som omfatter alle som arbeider med teknologi, kan få tilstrekkelig gjennomslagskraft i offentligheten.
En organisasjon med 80.000 eller flere medlemmer som hevder teknologenes interesser, vil ha langt større tyngde enn dagens to. I dag er det nært samarbeid mellom NIF og NITO innen en rekke områder. Det spørs om ikke dette bør bli enda tettere.
Nå er det på tide å danne et teknologirike i Norge.
