UTRADISJONELL: Forsyningsfartøy skal ikke se ut som vanlige fraktebåter. Men det viser seg at det har store fordeler: FOT: Harald M. Valderhaug
STOR SUKSESS: - Erfaringene fra Viking Avant er gode. Vi møter en stor interesse for skipstypen, sier Torgeir Eidem
UTRADISJONELL: Forsyningsfartøy skal ikke se ut som vanlige fraktebåter. Men det viser seg at det har store fordeler: FOT: Harald M. Valderhaug
STOR SUKSESS: - Erfaringene fra Viking Avant er gode. Vi møter en stor interesse for skipstypen, sier Torgeir Eidem

Et uvanlig forsyningsskip

  • offshore

MS Viking Avant

Eier Eidesvik Shipping AS

Lengde 92,17 meter

Bredde 20,4 meter

Dybde 9 meter

Dekksareal: 1040 m 2

Kan laste 4200 tonn på dekk

Kapasitet:

  • Brennolje 1440 m 3
  • ferskvann 1040 m 3
  • ballastvann/borevann 2300 m 3
  • tørrlast (bulk) 410 m 3
  • flytende boreslam 740 m 3
  • oljetank 263 m 3
  • spesialprodukter 200 m 3
  • metanol: 160 m 3
  • spillolje 1000 m 3


Tomrefjord: Det utradisjonelle forsyningsskipet er bygget ved Aker Langsten Verft. Skipet er konstruert av Vik Sandvik på Stord.

Opprinnelig var det Statoil som tok inintiativet til å se på om det var muligheter for å ha hotellseksjonen, overbygget, akterut på et forsyningsfartøy.

- Målet var å sikre mannskapene om bord kvalifiset hviletid. Ved vanlige forsynigsfartøy forstyrres mannskapene når de sover av støy fra baugtrusterne. Særlig merkbart er dette når skipene manøvreres med dynamisk posisjonering, fortelle prosjektleder Torgeir Eidem, ved Aker Langsten.

Etter hvert som erfaringene med skipet har blitt kjent er det flere som har meldt sin interesse for å kontrahere lignende fartøyer.









Mange oppgaver

Konseptet ble for første gang presentert i 2003, da som en tradisjonell plattform forsyningsskip. Verftet bestemte seg for å bygge skipet på spekulasjon, med håp om at en reder ville gripe sjansen.

Eidevik Shipping grep den, og Statoil ville bruke den i forbindelse med boreoperasjonene på Snøhvit.

Opprinnelig var Viking Avant et rendyrket forsyningsskip, men Statoil ønsket at skipet også kunhe brukes i redningsoperasjoner, samt inngå i oljevernberedskapen i Baretnshavet. Derfor ble skipet utstyrt med trålslipp i hekken på fartøyet hvor det finnes en stor redingsbåt.

Videre er skipet oppgradert ed en slepevinsj, med en kapasitet på 125 tonn. Om bord finnes også full utrustning for oljevern med lenser og skimmer og annet nødvending utrustning for å fjerne olje fra havoverflaten.





Sikrere å manøvrer

For et utrent øye, ser Viking Avant ut som et vanlig kystlastefartøy med hotellseksjon og maskineri plassert akterut. Selve formen har sine fordeler ved at det kun er behov for en styreposisjon, mot normalt to for et forsyningsfartøy.

Dette gir en langt sikrere manøvrering, særlig i kritiske situasjoner. Styrbord er styrbord når skiper er vendt mot lasten.

Skipet bevegelser er desuten redusert i akterskipet, dermed er det mer behagelig å være om bord. - Skipet er blitt en knallsuksess, påstår Eidem.

Og han får full støtte fra besetningen om bord. I en rapport som Eidesvik har lagt ut på Internett fra de to kapteinene om bord; Svein L. Nesse og Inge Rune Kallevåg kan vi lese at erfaringene er veldig positive. De skriver: - Nå har vi i ca 3 måneder på den tøffeste tiden av året supplert "Polar Pioner" ( borerigg) og føler oss overbevist om at denne typen båt er for oss Seilende en bedre, sikrere og mer komfortabel arbeidsplass enn standard fartøy.





Tørr båt

En av utfordringene ved konstruksjonen av skipet var å sikre at mannskapene på dekk hadde tørre arbeidsforhold, dvs. at ikke sjøen slo opp over baugen og inn på dekkslasten under overfart og ved manøvrering til rigg. Dette ble løst ved at baugen ble gjort høyere og at det ble bygget et shelterdekk over poopen slik at sjøen ble ledet vekk fra lastedekket.

Urførlige prøver ble gjennomført ved havbassenget i Trondheim, og båten klarte alle krav med glans. kapteinene skriver da også i sin rapport at de har gått i motsjø med 8 - 10 meter signifikant bølgehøyde uten at det har kommet nevneverdig med sjø inn på dekket.





Høy musikk

Mannskapene om bord har ifølge kapteinene fått et helt nytt liv. Slingringen er mindre. Båten er roligere i stampesjø. I hotelområdet sjeneres de ikke lenger av støy fra bugtrusterne, men av at mannskapet glemmer å lukke dører (slamring) og ved høy musikk på nabolugaren.

Andre fodeler som nevnes er at siden maskinerommet er plasser akterut her det mye større enn normalt for forsyningsskip. Det er ferre kabler om bord for fremdrift og tapene er derfor mindre.

Og for sikkerheten; mann - over bord -baten (MOB) er plassert langs den loddrette skutesiden i stedet for at den er forut og heises opp og ned inunder baugen.