Et senter for kunnskap

London er kjent som verdens handelssentrum, men er i høyeste grad også et av verdens kunnskapssenter. Ved Londons 28 universiteter forskes det for over 10 milliarder kroner årlig.

Mulighetene for samarbeid med Norge er absolutt til stede. Her fins faglig sterke og komplementerende miljøer, ingen språkbarrierer og avstandene er korte. Det var for øvrig lite oppløftende å lese at 2/3 av bioforskningen i Norge skal være sekunda vare. Kanskje trengs det et skikkelig løft ved å inngå et partnerskap med to av verdens ledende bioteknologimiljøer, heller enn å bevilge noen flere kroner til de som allerede produserer sekunda vare?

Imperial College

En rekke av verdens ledende konsern gjør sine investeringer i teknologimiljøene rundt London. Bill Gates, for eksempel, har inngått samarbeid med Cambridge. Mitsubishi har inngått et partnerskap med Imperial College. De som investerer oljepenger, eier Dorchester og Ritz – og mer til. Det gir arbeidsplasser og inntekter til Storbritannia og hard valuta til investorene.

Imperial College ble etablert i 1907 og er det universitet i Storbritannia som har størst inntekt på FoU. Her er 9000 studenter, hvorav 2600 på doktorgradsstudier og en stab på nær 6000. FoU-inntektene utgjorde 1,6 milliarder kroner i 1999. De utmerker seg spesielt innen bioteknologi, data og petroleumsteknologi. Imperial College samarbeider innen bioteknologi med selskaper som GlaxoWellcome, Pfizer, innen petroleumsteknologi med selskaper som ABB og BP og innen flyteknologi med blant andre Rolls Royce. Imperial College skaper ett nytt teknologiselskap i måneden ved sitt inkubatorsenter.

Cambridge

University of Cambridge ble etablert i 1209 og har 11000 studenter, hvorav 4500 på doktorgradsstudier. Bare innen bioteknologi kan universitetet skilte med hele 7 nobelprisvinnere. Det var ved Cambridge at Newton etablerte gravitasjonsprinsippet i 1680.

For å nevne noen senere banebrytende arbeider: Oppdagelsen av elektronet av Thomson i 1897, splittingen av atomet av Cockcroft og Walton i 1923, den første datamaskinen utviklet av Maurice Wilkes i 1949, og løsningen av DNA-koden i 1953 av Crick og Watson. Man snakker i dag om The Cambridge Phenomenon. Det er en oppblomstring av teknologibedrifter som skyldes i stor grad de to inkubatorsentrene. Disse huser 130 bedrifter med 6000 ansatte.

Til sammen er det 1200 teknologibedrifter rundt Cambridge med 25.000 ansatte. Cambridge-miljøet ligger i aller fremste linje i IKT-revolusjonen med store støttespillere som Microsoft og AT&T. Over en femårsperiode har AT&T-laboratoriet ved Cambridge forvaltet 1,5 milliarder kroner i forskning. Microsoft har også etablert en aktiv rolle i virksomheten rundt Cambridge. Gates Foundation har bevilget 1,7 milliarder kroner i støtte til industrisamarbeid, studentstønad og studentutveksling.