Gjelda til bompengeselskapet på oppgjørets dag var enda litt større: 1,38 milliarder kroner. Denne gjelda er et resultat av at bompengeselskapet allerede året etter åpningen ikke maktet å betale rentene på lånet på 560 millioner kroner. Bankenes pant i tunnelen viste seg å være verdt omtrent like mye som hullet i en smultring, og det hadde ingen hensikt å begjære tunnelselskapet konkurs. Tunnelene kunne verken flyttes eller selges. I stedet ble det en gjeldsavtale. I dag er gjelda avskrevet.
Dyr moro
Det ble dyr moro for Sunnmørsbanken, som gikk over ende som en følge av overmot både i vurderingen av Ålesundstunnelene og andre offensive prosjekter i en periode da alle trær syntes å vokse inn i himmelen. Det gjorde de ikke, og da banken lå igjen med brukket nakke på slagmarken måtte forpliktelsene overtas av Bankenes sikringsfond. I tillegg fikk både DnB NOR, Fokus Bank, Nordea Bank, Sparebanken Møre og Ørsta og Volda Sparebank blø som en følge av at de var med på finansieringen av Ålesundstunnelene.
Tre forhold gjorde Ålesundstunnelene til et økonomisk mareritt:
* Jappetida på slutten av 1980-tallet endte med en voldsom renteøkning. Renta kom opp i 16,5 prosent. Det ble for tungt å bære for tunnelselskapet.
* Trafikkprognosene for tunnelsambandet var sterkt overvurdert. Trafikken har i alle de 22 årene vært vesentlig mindre enn prognosene. I 1988 kjørte 3 015 biler gjennom tunnelene daglig, i 2008 var trafikken kommet opp i 4 770 biler.
* I tillegg til de to ”Ålesundstunnelene”, Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen, ble to andre prosjekter lagt inn i pakken: Giskebrua og Godøytunnelen.
For tungt
Til sammen ble dette en altfor tung ryggsekk å bære for Ålesund og Giske tunnel- og brusamband.
Den økonomiske historien om Ålesundstunnelene er ikke mye å skryte av, men sunnmøringene levde likevel opp til myten om seg selv: De klarte å skaffe seg et bru- og tunnelsamband som åpnet en ny, fergeløs hverdag både for øyfolket og for alle som bruker flyplassen på Vigra. De klarte det mesterstykket å få både myndigheter og banker med på et hasardiøst prosjekt. Og de toppet det hele med å sende mer enn halve regninga til skattebetalere og bankaksjonærer over hele kongeriket.
Kan det gjøres bedre, uten en budsjettert plass i NTP?
