Et dristig valg

I automatiseringskretser regnes oljebransjen for å være svært konservativ, men nå viser Statoil at selskapet tør gå nye veier. Tross svakt erfaringsgrunnlag tar oljeselskapet i bruk automatiseringsløsninger som tidligere ikke er utprøvd offshore. Kvitebjørn og Huldra blir blant de første oljeplattformene i verden hvor prosesskontrollen skal utføres med feltbuss – en kostnadsbesparende teknologi som har vært i støpeskjeen i over ti år.

Verdens oljeindustri har ennå liten erfaring med feltbussinstallasjoner. Siden 1998 er kun noen få installasjoner på land satt i drift. Offshore finnes det bare et anlegg fra Honeywell på en oljeplattform i Nederland å vise til. Først i år er det nok utstyr på markedet til at store prosesskontrollanlegg kan realiseres i denne bransjen.

I stort omfang

– På Kvitebjørn skal vi bruke feltbussteknologien Foundation Fieldbus (FF) i så stort omfang som vi kan få til på prosesskontrollnivå. Hvor mye det blir, avhenger av tilgjengeligheten på instrumenter og utstyr, sier Sigbjørn Berven, Statoils disiplinleder for feltinstrumentering i Kvitebjørn-prosjektet. Berven var prosjektleder for anskaffelsen av sikkerhets- og automatiseringssystem (SAS) til plattformen.

På den ubemannede brønnhodeplattformen Huldra skal Statoil benytte 260 Profibus PA feltinstrumenter til prosesskontroll og prosessavstengning. I tillegg blir samtlige konvensjonelle signaler koblet til moduler med Profibus DP. Dermed får oljeselskapet anledning til å sammenligne de konkurrerende feltbussteknologiene FF og Profibus i praksis.

Prisen betyr mye

Det var ingen selvfølge at feltbuss ble valgt til Kvitebjørn, selv om det ble gitt føringer i den retningen. Leverandørene kunne fritt tilby løsninger i henhold til spesifikasjonene i forespørselen, opplyser Berven. Kostnad pr. signal var ett av hovedkriteriene Statoil la til grunn for sitt valg av leverandør.

Kostnadsbesparelser er da også det mest brukte argumentet til fordel for feltbuss. I Teknisk Ukeblad nummer 9/99 (s. 44) ble teknologien omtalt som en skattkiste som gir garantert gevinst.

– 25 prosent kostnadsreduksjoner med bruk av feltbuss ser ut til å være oppnåelig i offshoresammenheng, alle forhold tatt i betraktning, mener Berven.

Plassbesparelser på plattformen var et annet viktig kriterium. Dess mindre utstyr som må installeres, dess mindre areal må settes av til utstyret.

– Det var stor forskjell i arealbehov for de forskjellige leverandørenes løsninger. Enkelte trengte mye sentralutstyr for å tilfredsstille funksjonskravene, forteller Berven.

Testet programvaren

Statoil la også stor vekt på systemenes konfigurerings- og engineeringsegenskaper. Hurtigere og lettere konfigurering var ønsket. Leverandørene ble testet i et program med åtte lette automatiseringsoppgaver.

– Det er omtrent som å prøvekjøre biler før du kjøper den du vil ha, sier Sigbjørn Berven.

Det ble til slutt Honeywell som fikk kontrakten på Kvitebjørns sikkerhets- og automatiseringssystem, selv om enkelte hevder at mannskapet i Norge er for lite og har for lite erfaring med SAS-anlegg. Men Honeywell kunne vise til referanseanlegg med feltbuss både i landbasert oljeindustri og offshore. Noen av konkurrentene hadde ingen slike referanser å skilte med.

Berven er trygg på at den valgte leverandøren klarer oppgaven: – Selskapet har erfaring fra Jotun-plattformen. Den staben som ble presentert for oss, har vi funnet tilstrekkelig. I tillegg er Honeywell et stort internasjonalt selskap med mye erfaring fra britisk sektor i Nordsjøen.

Har prøvd før

Allerede for snart ti år siden åpnet Statoil døra for feltbussteknologi på Troll-plattformen. Men nesten ingen leverandører hadde slikt utstyr å tilby, så Troll endte opp med konvensjonell teknologi.

I mellomtiden har leverandørene kranglet om standarder. Først i år foreligger en global standard – IEC 61158. De fleste leverandørene har nå et bredt utvalg feltinstrumenter for både Foundation Fieldbus og Profibus å skilte med.

– Det er på høy tid. Feltbuss er blitt diskutert i automatiseringsmiljøene helt siden midten av åttiårene, sier Berven.

Mange utfordringer

Engineeringen av SAS-systemet har allerede startet. Berven tror at de største utfordringene blir å få feltinstrumentene i boks, å sy sammen nettverksstrukturen til et helhetlig og effektivt design, og å utnytte teknologiens mange muligheter allerede fra engineeringsfasen. Statoils erfaringer fra testinstallasjoner på Øygarden Teknologisenter kan komme godt med når arbeidet starter.

Men det er ennå lenge til selskapet får se de fulle konsekvensene av sitt teknologivalg. Kvitebjørn skal starte produksjonen først i oktober 2004. Huldra-plattformen starter i oktober 2001. På Huldra installeres et SAS-anlegg fra Siemens, mens Fisher-Rosemount leverer feltbussinstrumentene til begge plattformene.

Selv om norske oljeselskap er tidlig ute, rører det seg på feltbussfronten også i andre deler av verden. Det nasjonale brasilianske oljeselskapet Petrobras kjører i gang et FF-system fra den brasilianske leverandøren Smar på plattformen Namorado 1 allerede i år. Til gassplattformen Malampaya på Filippinene har Shell valgt Fisher-Rosemounts felbussbaserte PlantWeb-konsept. Produksjonen starter i januar 2002.