Er viljen stor nok?

ØKNING I ENERGIFORBRUKET og manglende utbygging av ikke-forurensende energikilder, gjør at internasjonale målsetninger om reduksjon av klimagasser virker vanskelig å nå. Både hver for seg og sammen forsøker flere land å finne virkemidler som stimulerer produksjon av fornybar, ikke-forurensende energi - og å redusere energiproduksjonen basert på fossile brensler. I tillegg forsøker en å redusere energiforbruket.

Typiske virkemidler for å stimulere fornybar energiproduksjon er produksjons- og investeringsstøtte, FoU-tilskudd og skatteinsentiver. Det "hotteste" nå om dagen er Grønne sertifikater. For å redusere bruken av fossile brensler, benyttes blant annet særavgifter. Målsetningen er også at utslippskvoter på sikt skal gi effekt. Forbrukerne pålegges el- og bensinavgifter.

Virkemidlene er mange. Hvorfor får vi da ikke den ønskede effekt?

Svaret kan virke banalt; Det er for den enkelte energiaktør bedre økonomi i å fortsette som i dag. Det hjelper lite at et utbyggingsprosjekt av ny fornybar energi gjennom insentiver blir litt mindre ulønnsomt . Utbygging krever lønnsomhet. Det er ikke nok om produksjonen basert på fossile brensler blir litt mindre lønnsom. Dersom produksjonen er lønnsomt, tross avgifter, vil den fortsette. Og dersom energiprisen er lav nok, tross avgifter, fortsetter du og jeg forbruket som før.

Hva må gjøres?

Svaret på denne utfordringen kan virke like banalt; Virkemidlene må brukes så hardt at ting skjer i praksis - i en større skala enn i dag. Energien til forbruker må bli så dyr at forbruket kuttes. Støtten til nye fornybare energikilder må være i en slik størrelsesorden at det blir lønnsomt å bygge ut. Og avgifter må gjøre forurensende produksjonsanlegg ulønnsomme. Skjer ikke dette har ulike virkemidler interessante kurtasje-, særinteresse- og omfordelingseffekter, men neppe store miljøeffekter.

Spørsmålet er om vi egentlig ønsker å ta i bruk harde nok grep? Eller om vi i det hele tatt tror det er viktig at de oppsatte miljømål nås?

Dersom vi ikke greier å svare på de siste spørsmålene, blir diskusjonen omkring de ulike virkemidlene fort av akademisk karakter, hvor ulike spesialister og "forståsegpåere" får trimmet hjernen med gode analyser og egenprofilerende utspill.

Men; Å trimme hjernen er visstnok bra for oss mennesker - det skal til og med bidra til et lengre og bedre liv. Dette er også noe av effekten vi har av å leve på en klode hvor klimaet og klimabalansen er intakt...

Tommy Rudihagen

Ansvarlig redaktør