Er etanol mer miljøvennlig enn bensin?

MILJØ En stor del av drivhusgassene i atmosfæren, i første rekke CO2, kan tilskrives utslipp fra transportsektoren. Bl.a. i Sverige drives en kampanje for overgang til såkalte miljødrivstoffer for kjøretøyer, som for eksempel etanol, hvilket sies å redusere drivhuseffekten. Begrunnelsen er at disse drivstoffene deltar i et lukket kretsløp, som ikke bidrar til å øke den totale mengden CO2 i atmosfæren. Utslippene fører til produksjon av ny biomasse, som tjener som råstoff for nye drivstoffer osv. Denne argumentasjonen kan umulig være skikkelig gjennomtenkt. Det forundrer meg at så mange uten videre godtar slike påstander, som etter min mening har sitt utspring i økonomiske interesser snarere enn i omsorg for miljøet.

Andelen CO2 i atmosfæren er avhengig av forholdet mellom tilført og avgitt mengde. Er tilførselen større enn avgangen, øker mengden CO2. Er tilførselen like stor som avgangen, forblir andelen CO2 konstant. Er tilførselen derimot mindre enn avgangen, minsker andelen CO2.

Transport drevet med organiske drivstoffer står for en betydelig del av CO2-tilførselen til atmosfæren. Jo mer trafikk, desto mer utslipp. Dette gjelder stort sett uavhengig av drivstofftype, så lenge energien produseres ved forbrenning av karbonforbindelser, enten det dreier seg om fossilt materiale fra jordens indre eller drivstoff hentet fra vekster på overflaten. Når det gjelder avgangen, er det først og fremst fotosyntesen i plantecellene som bidrar til å føre karbonet tilbake til jordens overflate, ut av atmosfæren.

I nåværende situasjon er det overvekt av tilførsel, og CO2 i atmosfæren er derfor økende. Det er enighet om at dette på sikt fører til økt global oppvarming, selv om tidsperspektivet og graden er omtvistet. Karbon i ulike kjemiske forbindelser er den viktigste bestanddelen i planter, og det synes derfor rimelig å anta at en økt andel CO2 i atmosfæren, i kombinasjon med økt oppvarming på grunn av drivhuseffekten, vil stimulere til økt tilvekst i vegetasjonen.

Dermed får vi en tilsvarende økning i opptaket av CO2, og systemet ville derfor, hvis økningen i tilførsel hadde vært midlertidig, ha gått mot balanse på et høyere CO2-nivå. Hvis økningen i tilførsel derimot fortsetter, noe det er all grunn til å anta, vil dette balansepunktet forskyves mot stadig høyere CO2-nivåer.

Konklusjonen må derfor bli følgende:

1. Det er den samlede mengden CO2-utslipp som påvirker nivået av CO2 i atmosfæren, og dermed den del av drivhuseffekten som kan henføres til disse utslippene. Jo større utslipp, uansett kilde, desto mer drivhuseffekt.

2. Den delen av utslippene som stammer fra nåværende vegetasjon, vil stort sett ikke påvirke mengden av biomasse på jordens overflate, på grunn av resirkulasjon.

3. Den delen av utslippene som stammer fra karbonreservene under jordoverflaten vil bidra til å øke biomassen på overflaten, da dette i utgangspunktet er en irreversibel prosess.

Med andre ord: Den delen av drivhuseffekten som kan knyttes til karbonholdige drivstoffer, kan kun reduseres ved å redusere de samlede utslippene, ikke ved å erstatte fossile drivstoffer med eksempelvis etanol. Bruk av fossile drivstoffer vil derimot bidra til økt vegetasjon, med alle de konsekvenser det vil medføre. Men det er et annet tema.

Kaare Meidell

Sivilingeniør