KRONIKKFORFATTEREN: Pål Prestrud er direktør ved Cicero Senter for klimaforskning. (Bilde: Cicero)

Ensidig framstilling av klimaforskningen

  • Meninger

Heldigvis er det sjelden vi får framstilt klimaproblemet og FNs klimapanel (IPCC) så skjevt og med så mange faktafeil som det vi får i Teknisk Ukeblad 21. oktober.

Dersom jeg hadde framstilt klimaproblemet så ensidig og uten motforestillinger, hadde jeg forbrutt meg mot den plikt forskere har til å gi en noenlunde balansert framstilling av et fagtema.

Les saken: – Lei av CO2-hysteriet

Plukking

Artikkelen er et skoleeksempel på det amerikanerne kaller ”cherry picking”, det vil si utvelgelse av enkeltstående vitenskapelige publikasjoner som passer ens forutbestemte oppfatninger.

Det er nemlig slik at det finnes så mange forskjellige vitenskapelige publikasjoner på dette temaet at det er mulig å plukke ut en portefølje av publikasjoner som nær sagt gir enhver framstilling av klimaproblemet et snev av vitenskapelighet.

Klimaendringer er ikke tema for en polarisert debatt, slik enkelte vil hevde. Når jeg formidler, prøver jeg strengt å holde meg til det som er rådende oppfatning i forskningsmiljøene. Den kommer til uttrykk i FNs klimapanels hovedrapporter.

Det er overhodet ingen tvil om at Klimapanelet gir uttrykk for det som er den rådende oppfatning om klimaspørsmålet i forskningsmiljøene.

En hovedårsak til dette er at Klimapanelet er forpliktet til å vurdere alt publisert vitenskapelig materiale.

Denne vurderingen er forpliktet til å inkludere alle faktorer som kan forklare den globale oppvarmingen. Vi mangler fortsatt mye kunnskap om klimasystemet, og da må Klimapanelet også ta hensyn til tvil og usikkerhet.

Usikkerhet

Faktum er at en stor del av Klimarapportenes innhold handler om usikkerhet og andre klimafaktorer enn CO2; rapportene inkluderer også de naturlige endringene i klimaet.

Et eksempel på dette er Klimapanelets grundige vurdering av sola som klimafaktor og dens mulige årsak til global oppvarming. Panelet uttrykker usikkerhet om solas mulige rolle fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig.

For alle faktorene – både de naturlige og de menneskeskapte – som kan tenkes å forklare de siste 150 års oppvarming angir Klimapanelet et såkalt Level of Scientific Understanding – som gir uttrykk for nivået for forskernes forståelse for ulike prosesser.

For sola sier de at nivået er lavt. Altså at vi trenger mer forskning og kunnskap for å kunne fastslå solas rolle med større sikkerhet.

Ikke sannhet

Klimapanelet har selvfølgelig sine styrker og svakheter, og det har på ingen måte noe krav på sannheten.

Panelet utgjør kun en del av en normal vitenskapelig prosess der kunnskapen utvikles sakte gjennom et arbeid preget av debatt, kritikk og skepsis til vedtatte sannheter – slik forskning skal gjøre.

Det er en stor misforståelse å tro at klimaforskere som gir sin tilslutning til Klimapanelets hovedkonklusjoner, ikke samtidig kan drive kritisk forskning. Faktum er at det aller meste av den kritiske klimaforskningen foregår blant disse forskerne.

Det er bare å sjekke de vitenskapelige tidsskriftene. Der foregår det en uhyre livlig debatt om nær sagt alle klimarelaterte spørsmål.

Useriøst

Kritisk klimaforskning foregår selvfølgelig også blant det fåtall forskere som ikke slutter seg til Klimapanelets hovedkonklusjoner. Og så lengde de publiserer sine resultater, blir de også tatt på alvor.

Teknisk Ukeblad har intervjuet forskere som ynder å gi inntrykk av at de representerer den eneste skepsis og kritiske forskning til det de betegner som CO2-hysteriet.

Mer feil kan det neppe bli. Disse folkene representer ingen faglig seriøs kritikk mot Klimapanelet eller klimaforskningen, og blir derfor heller ikke tatt på alvor i forskningen.

Forvrengt

Artikkelen i Teknisk Ukeblad gir på denne bakgrunn et fullstendig forvrengt bilde av FNs klimapanel og av dagens klimaforskning. Igjen framsettes det gale påstander om at Klimapanelet ”farer med usannheter”, at det bare forskes på CO2, og at ”FNs klimapanel har satt to streker under sitt eget svar”.

Det siste påstås av Ole Henrik Ellestad som tidligere har anklaget Klimapanelet og de som støtter dem for faglig bedrageri. Det ville i så fall innebære at alle kontrollsystemene har sviktet.

Og da snakker vi om alle forskningsrådene og flere vitenskapsakademier i de vestlige land, mange uavhengige forskningsorganisasjoner, de vitenskapelige tidsskriftene og de fleste universiteter.

Det er en absurd forestilling som vitner om sviktende vurderingsevne.

Faktafeil

Jeg har ikke plass til å peke på alle rene faktafeil og grove selektive utvelgelser av vitenskapelige resultater i artikkelen "Lei av CO2-hysteriet".

Eksempelvis påstås det at det klart største bidraget av CO2 kommer fra vulkaner, og at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren som i dag er 385 parts per million, har vært opp mot 500 parts per million på 1900-tallet. Begge deler er galt.

Dette er overhodet ikke noe diskusjonstema i forskningen. I Teknisk Ukeblads artikkel hevdes det også at den såkalte hockeykøllegrafen er det store skremselsbildet til IPCC. Det er også galt.

Denne grafiske framstillingen av temperaturutviklingen utgjorde to til tre sider i en tusensiders rapport i 2001. Et uavhengig utvalg oppnevnt av den amerikanske Kongressen har fastslått at dens hovedbudskap er riktig.

Ensidig kurve

Et eksempel på hvordan et vitenskapelig resultat kan framstilles ensidig, er kurven som viser snøsmelting på overflaten av Antarktis. Denne kurven ble publisert tidligere i høst, og viser at det er stor variasjon i avsmeltingen og at avsmeltingen har gått noe ned de siste årene.

Kurven er tatt til inntekt for at isen i Antarktis ikke smelter, og er blitt mye brukt av de som mener at klimaendringene ikke kan være menneskeskapte.

Men samtidig med disse funnene fra Antarktis ble det publisert to artikler (Velicogna m.fl. i Geophysical Research Letters, og Pritchard m.fl i Nature) fra de nyutviklede satellittbaserte metodene for måling av endringer av ismassene på Grønland og i Antarktis.

De konkluderer begge med økende avsmelting, og at den nå er i størrelsesorden 200-250 kubikkilometer på hvert av de to stedene. Et stort antall vitenskapelige studier fra de seneste årene viser også slik negativ massebalanse.

Feil konklusjon

Solforskeren Pål Brekke fastslår uten forbehold at solas aktivitet har økt i 150 år. Han vet godt at det finnes en rekke vitenskapelige studier de siste årene som konkluderer med at solas aktivitet ikke har økt de siste 30-40 årene.

Solforskere som ikke har hatt noe med Klimapanelet å gjøre, konkluder i vitenskapelige publikasjoner med at solas aktivitet de siste 20 år har gått i motsatt retning av det en skulle forvente dersom den skulle forklare oppvarmingen i denne perioden.

Jeg vil foreslå at journalister og redaktører nå også begynner å kontakte de norske forskerne som i motsetning til Pål Brekke publiserer vitenskapelig om solas påvikning på klimaet, når de skal ha informasjon om sola og klimaet. Det finnes flere av dem.

De publiserer både bøker og artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.