I VINDEN I KINA: Vardar AS, eid av Buskerud fylkeskommune, skal bygge en vindmøllepark med 120-150 vindmøller i Hubei-provinsen. (Bilde: Statkraft)
KJERNEKRAFT: Ketil Solvik-Olsen (Frp) tror ikke Norge kommer utenom kjernekraft i framtiden.
Kristian Pladsen, kommunikasjonsdirektør i EBL, (Bilde: Arkiv)
Administrerende direktør Eli Arnstad i Enova
LØFTEBRUDD: Divisjonsdirektør Kenneth Brandsås i NTE mener regjeringen ikke har holdt det den lovet. (Bilde: NTE)
Næringspolitisk direktør i TELFO, Tore Strandskog. Bildet er tatt i fyrrommet i Sørkedalsveien 10 (Bilde: Joachim Seehusen)

Enova skryter for tidlig - bare 1 av 10 prosjekter ferdig

  • Kraft

Enovas skryteliste blekner ved nærmere gransking.

En titt på fasiten viser at det ved utgangen av fjoråret faktisk var realisert 614 GWh i løpet av Enovas tid, altså rundt ti prosent av Enovas feirede resultat.

I resultatrapporten fra i fjor skryter Enova av at de ligger 1,1 TWh foran skjema. Innen 2010 skal nemlig Enovas arbeid ha ført til 12 TWh ny miljøvennlig energi, enten i form av sparing eller energiproduksjon.

Usikre planer=realisert

Når da statsforetaket har oppnådd mer enn halvparten av dette fem år før fristen, er det vel grunn til å feire?

Det er kun en hake ved dette. Enova opererer nemlig med såkalte kontraktsfestede energiresultater. Det vil si at alt Enova rapporterer som oppnådd, dreier seg om avtaler med produsenter som har planerom å bygge for eksempel ny vindkraft.



Ingen forpliktelser

Totalt for området vind er det oppnådd et energiresultat på 1600 GWh, skriver Enova. Men det som virkelig er oppnådd, i form av vindkraft som blir tilført sentralnettet, var ved utgangen av 2005 totalt 154 GWh. Cirka en tiendedel altså.

– Vi synes det er merkelig at Enova bokfører resultater på såkalte inngåtte kontrakter. Samtidig har utbyggeren ikke forpliktet seg til å oppfylle kontrakten, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Telfo (Tekniske Entreprenørers Landsforening).

Strandskog er kritisk til at Enova ikke rapporterer det som faktisk er utløst. – Det gir et skjevt bilde av jobben de gjør, sier han.

Telfo-direktøren nevner Nord-Trøndelag Elektrisitetverks (NTE) store vindkraftprosjekt på Ytre Vikna som eksempel. Enova har støttet første utbyggingstrinn, som til sammen kan gi rundt 250 GWh. Denne vindparken er dermed med i de 1,6 TWh som Enova regner som oppnådd. Men vil Ytre Vikna bli bygget?

– Vi sitter nå og regner på det. Økonomien i prosjektet har blitt dårligere med den nye støtteordningen, og vi trenger tid på å konkludere om det er lønnsomt, sier divisjonsdirektør Kenneth Brandsås i NTE.

Skaper problemer

Brandsås synes det er tidlig å regne Ytre Vikna som oppnådd resultat, i og med at det ikke er bestemt om trinn 1 eller 2 vil bli bygget.

– Støtten fra Enova har vært en overgangsordning til det skulle komme et nytt og bedre regime. Men dette har ikke kommet, og det skaper problemer for oss, sier han.

De siste vindkraftprosjektene har nemlig fått 25 prosent investeringsstøtte frem til et grønt sertifikatmarked kom på bena. Sertifikatmarkedet ble imidlertid droppet av den rød-grønne regjeringen. I stedet har olje- og energiminister Odd Roger Enoksen lansert en subsidieordning der vindkraft får 8 øre per kWh produsert kraft. Dette mener de aller fleste utbyggere er altfor lite, og flere prosjekter er satt på vent.



Stoler på bedriftene

Administrerende direktør Eli Arnstad i Enova tror likevel det vil bli realisert 1,6 TWh vindkraft, som er det Enova regner som oppnådd. – De fleste av vindkraftprosjektene som har fått støtte fra Enova er igangsatt. Avbrutte prosjekter blir selvsagt trukket fra, sier hun.

– Vi tar høyde for ett eller to avbrutte prosjekter, men vi vil da ha penger til nye prosjekter, så dette er ikke statisk, fortsetter Enova-direktøren.

Arnstad mener det har vært riktig av Enova å oppgi kontraktsfestede resultater. – Om vi skulle ha sagt i fem-seks år at vi hadde gitt støtte til en rekke prosjekter, men at vi ventet på resultatene, ville det ha vært uheldig. Her er det snakk om norske bedrifter som oppgir forventet resultat basert på den støtten de får, og det er ingen grunn til å trekke i tvil det de sier. Disse bedriftene tar forpliktelsene sine alvorlig, sier hun.



Et skryteorgan

FrP har flere ganger kritisert at Enova rapporterer antall inngåtte kontrakter som resultater. – Det er som om alle bedrifter hadde rapportert budsjetterte tall og ikke regnskapstall, sier Kjetil Solvik-Olsen i FrP. Han tror ikke rapporteringen vil endre seg. – Ikke så lenge Enova er et skryteorgan for den til enhver tid sittende regjering, sier han.

Energibedriftenes Landsforening (EBL) er også kritisk til Enovas rapporteringsrutiner, og har meldt fra om dette til Statskonsult som har utarbeidet evalueringsrapporten av Enova. (Se side XX.)

– Vi mener at Enovas resultater ikke er tilfredsstillende i forhold til vind og fjernvarme. Hvis rapporten avklarer hvor mye som er i bekymringene, vil det gi bakgrunn for den videre debatten, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen.



Realistisk mål

Enova-direktøren mener fremdeles at det er realistisk å nå 12 TWh miljøvennlig energi innen 2010. Dette vil imidlertid være både kontraktsfestede og realiserte resultater, noe som betyr at det rekker å ha gitt støtte til nok prosjekter, selv om disse ikke er realisert innen fristen.

Statssekretær Anita Utseth støtter Enovas rapporteringsrutiner. – Det er en ren praktisk gjennomføring. Når Enova gir tilsagn om støtte, må de sette av penger. Men det kan ta flere år å gjennomføre prosjektene. Det vil komme mer på drift etter hvert, sier Utseth.

Det er likevel ikke gitt at det blir slik i fremtiden: – Det er foretatt en evaluering av Enova, og vi skal starte arbeidet med å gå gjennom den. Enova har fått nye oppgaver, og dette er ting vi ser på løpende, sier statssekretæren.





Teknologiske skjevheter

Helt frem til i vinter lå det an til at grønne sertifikater skulle erstatte støtteordningene fra Enova. Dette satte imidlertid regjeringen stopp for, og innførte altså i stedet en subsidieordning for vindkraft, vannkraft og bioenergi.

Støtten blir imidlertid ikke lik for de forskjellige teknologiene. Vannkraft vil få 4 øre per kWh, mens vindkraft får 8 øre per kWh produsert elektrisitet. Umodne teknologier og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kWh.

I retningslinjene fra regjeringen ligger det klare tall på hvor mye vind, varme og spart energi som skal oppnås innen 2010. Kan dette føre til at noen teknologier blir prioritert fremfor andre, selv om dette kanskje ikke er det mest kostnadseffektive?

– Selektive støttetiltak gir store konkurransemessige og teknologiske skjevheter. Vi vil ha konkurranse- og teknologinøytralitet, sier Telfo-direktør Tore Strandskog.

Telfo representerer entreprenører med ulike teknologier for energisparing og -effektivisering. – Hvem skal bestemme hva som er riktig? I dag ligger politikerbeslutninger til grunn for valg av energi. Forbrukerne må betale i form av høyere energiutgifter, påstår Strandskog.



Vil la markedet styre

FrP mener en ordning med grønne sertifikater ville ha vært bedre enn å la Enova disponere store summer til subsidier.

– Vi mener at en byråkratstyrt ordning ikke er den beste måten å få ny energi på. Midlene ville vært bedre brukt hvis de ble investert i et markedsbasert system, sier Ketil Solvik-Olsen i FrP. Han tror markedet vil løse oppgavene bedre selv, gitt de rette rammene. – Enova er ikke rett ramme for dette, sier han.

Høyres Ivar Kristiansen er enig. Hans parti hadde foretrukket en ordning med grønne sertifikater. – Det er mye godt å si om Enova, men vi hadde hatt en helt annen tilnærming. Det ligger hundrevis av prosjekter klar som kunne blitt iverksatt med grønne sertifikater. Nå blir det en klassisk sosialdemokratisk køordning hvor det ikke er noen ulempe å være god til å skrive søknad, sier Kristiansen.

Energibedriftenes Landsforening (EBL) har også mer tro på et markedsbasert system. – Men vi ser ikke på Enova med ekstra skepsis av den grunn. Vi mener imidlertid det er viktig at de fungerer best mulig når de nå finnes, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen.