En gang litt før påske i år fikk Nils Kristian Nakstad en telefon.
Om han kunne tenke seg å lede Enova? Det må jeg prøve, tenkte Nakstad, som ikke har latt seg skremme av utallige avisoppslag om dårlig arbeidsmiljø og mobbing.
Kjent i landskapet
De fleste som bor i Trondheim, har nok hørt om Nakstad. Han har vært synlig i bybildet i flere ulike roller. Han har ledet konas arv, familieeide Trondhjems Preserving, fra å være næringsmiddelprodusent til å bli et eiendomsselskap. Han har ledet Revolt Technology, som sprang ut fra Sintef og ble flyttet til Sveits. Og han har vært styreleder i Næringsforeningen i Trondheim. Men noen bypatriot vil han ikke ha på seg at han er. Ikke nå.
– I Enovasammenheng er jeg ingen trondheimspatriot. Enova er et selskap av nasjonal betydning, og har vært flinke til å ha kontakt med fagmiljøer over hele landet. Samtidig er det jo mange aktører her i distriktet som kan bidra på området, det skjer mye spennende, og blant annet Sintef har mye viktig kompetanse.
– Hvorfor har du sagt ja til å lede Enova?
– På grunn av at det er innen fagområdet energi og på grunn av den spennende rollen Enova har i den verdikjeden.
– Hvor godt kjenner du Enova fra før?
– Jeg kjenner Enova, men ikke mye mer enn en vanlig avisleser. Samtidig har jeg jo vært ekstra opptatt av Enova fordi det er i Trondheim.
– Hva er det som gjør at du passer til denne jobben?
– Det spørsmålet burde du egentlig ha stilt til noen andre. Jeg har en kombinasjon av teknisk bakgrunn innen energiområdet, og et samfunnsengasjement. Det er de to enkeltstående erfaringene som er viktigst på sikt. Og så har jeg en god porsjon ledererfaring, som gjør at jeg kanskje kan bidra til å utvikle organisasjonen videre.
– Hvordan ser du på Enova?
– Enova fikk veldig fort stor oppmerksomhet, og ble veldig synlig. Det var åpenbart en god jobb som ble gjort. Dessverre har den siste tids konflikt mellom ansatte og styre dominert bildet. Det er en utfordring for virksomheten. Jeg vil forsøke å bidra, men dette er noe som vedrører både ansatte, styre og ledelse. Alle må bidra til å finne en løsning. Dette greier jeg ikke alene.
– Hva er din viktigste oppgave som Enovas nye sjef?
– Den viktigste oppgaven i det korte bildet er å bidra til at man får arbeidsro. Deretter må jeg få bruke god tid på å sette meg inn i virksomheten, og sørge for at den utvikler seg i riktig retning.
– Hvilket forhold har du til Enovas arbeidsområde, fornybar energi?
– Som fagmann har jeg utdanning fra maskinlinja og kuldeteknikk. Helt fra jeg studerte på NTH, har jeg jobbet med energirelaterte spørsmål i en eller annen form. Norge har et unikt utgangspunkt også på det området. Vi har et betydelig ansvar for å videreutvikle fornybar kraft og varme med det utrolige utgangspunktet vi har.
En titt på Nakstads CV, avslører at han har gjort mye forskjellig, som likevel henger sammen på et vis. I sin første jobb som forsker på Sintefs avdeling for kuldeteknikk, fikk han i oppdrag å teste en ny form for emballasje.
– Da den rapporten var ferdig, fikk jeg forespørsel fra Norsk Hydro om å delta i kommersialiseringen av produktet. Norsk Hydro etablerte da en enhet for utvikling og kommersialisering, og jeg fikk anledning til å jobbe med Norsk Hydro på det løpet i en periode på litt over tre år. Til syvende og sist greide vi å utvikle en ny emballasjeløsning og en ny produksjonsteknologi på Notodden. Derfra solgte vi emballasje til det tyske markedet, forteller Nakstad.
Men da første barn var på vei, var tiden inne for å vende hjem igjen til Trondheim. Da bar det tilbake til Sintef og en lederstilling på avdeling for kuldeteknikk. Der var han i tre år, før han tok over lederjobben i svigerfars bedrift, Trondhjem Preserving. Etter noen år innså Nakstad at det ikke var mulig å drive videre innen hermetikkproduksjon.
– Det var overetablering innen næringsmiddelindustrien, kommenterer han.
Merkevare og kundeportefølje ble solgt til Nopal, som flyttet produksjonen til Elverum. Den berømte trondhjemssodden fikk dermed nytt hjem. Alt som var igjen av 102 års hermetikkhistorie, var navnet - Trondhjem Preserving - og fabrikklokalene.
Noen av pengene fra salget har Nakstad brukt til å investere videre, blant annet gjennom Viking Venture og ProVenture Seed.
– De siste årene har din tittel vært investor. Hva betyr det?
– Det er ikke noe annet enn at jeg med utgangspunkt i Trondhjem Preserving og de ressursene som ble frigjort, har deltatt som investor i Viking Venture, i såkornfondet og noen andre prosjekter. I tillegg har jeg vært med i noen investorforum. Men det er andre som er mer aggressive på det området enn meg.
Nakstad har hatt en rekke styreverv. Nå står han igjen med tre, ett av dem er et såkornfond:
– ProVenture Seed er resultatet av milliarden til Børge Brende. Fondet har vært med på å investere i syv teknologibedrifter, med utgangspunkt i universitetet i Trondheim og utspring fra andre miljø. Det er en pen spredning av teknologibedrifter som trenger bidrag fra såkorn for å komme videre. Jeg har vært med helt fra interimstyret, det har vært kjempeartig å være med på.
– Er det nøye utplukkede bedrifter du har hatt styreverv i?
– Jeg har hatt gleden av å ha forskjellige styreverv. Fra starten var det relatert til Trondhjem Preserving, i forskningsmiljø knyttet til næringsmiddelindustrien. Ellers så har jeg hatt styreverv i Corrocean blant annet, som var en spennende bedrift der jeg fikk anledning til å kjenne et børsnotert selskap fra innsiden. Ellers er det mye familieeide selskaper. Dessuten har jeg vært styreleder i Næringsforeningen i Trondheim, som jeg var med på å stifte i 1999. Gjennom den har jeg fått bli en del av det som har med offentlige rammebetingelser rundt næringslivet å gjøre, så akkurat det styrevervet er mest relevant i forhold til jobben i Enova.
Investorrollen i Viking Venture ga også Nakstad jobb. Fra 2004 til 2006 ledet han Revolt Technology.
– Det var en ekstra spennende utfordring. På grunn av min nærhet til Viking Venture, fikk jeg forespørsel vinteren 2004 om å lede det som skulle etableres som Revolt Technology, basert på teknologien og ideen til en forsker på Sintef som heter Trygve Buchardt.
– Og så ble dere kjøpt opp?
– Det ble gjennomført en rettet emisjon mot tre europeiske venturefond. Det er noe annet enn å bli kjøpt opp. Viking venture og Sintef var med videre som hovedaksjonærer, men fikk tre venturefond som nye eiere i selskapet. Ett års tid etter dette ble selskapet besluttet flyttet fra Trondheim til Sveits.
– Noe du var helt i mot?
– Jeg mente det var mulig å etablere selskapet fra Trondheim. Dermed sluttet jeg, det var unaturlig for meg å være med til Sveits.
– I avisen sto det at du gikk i protest?
– Jeg gikk ikke i protest, det var et naturlig skifte. Jeg har et godt forhold til både de ansatte og eierne av Revolt i dag.
Nakstad har også flere verv som ikke står på CVen. Ett av dem er jobben som ordfører i Harmonien.
– Det er et gammelt tradisjonsrikt herreselskap, det er ikke mer å si om det. Det pågår ikke noe aktivitet der som ikke tåler dagens lys. Det har blitt skrevet så mye om slike herreselskaper, men det er bare et møtested. Nå er det så mange år siden jeg var leder og det utgjør ikke mye av mitt privatliv nå.
Dessuten har han vært med i NM-komiteen, altså den som skulle arrangere ski-NM i Trondheim. Det snakker han heller om:
– Jeg er skiinteressert, og har vært med eller mindre med i skimiljøet helt siden min egen skikarriere. Og så har jeg tre barn som er aktive i skimiljøet, og følte det var riktig å være med da NM skulle være i Trondheim. Det er en frivillig innsats, der man er med å bidra litt tilbake til samfunnet. Jeg er glad i gå på ski, og glad jeg har fått tre barn som er så flinke og ivrige.
Barna er tre jenter på elleve, fjorten og seksten år. De får nå en pappa som muligens blir kjent også utover Trondheims grenser. Han kjenner den tidligere Enova-direktøren, men bare litt.
– Har du snakket med Eli Arnstad om jobben?
– Jeg fikk en hyggelig hilsen fra henne etter at jobben var på plass.
– Du har ikke latt deg skremme av at hun trakk seg fra stillingen etter påstander om mobbing?
– Jeg er ikke skremt av måten hun gikk på, nei.
