Norske naturvernere har rett i at det bør satses mer på varmepumper her i landet. Dyrebar fossekraft brukes til oppvarming. Hvis kraften vi bruker til oppvarming heller hadde drevet varmepumper, ville vi fått mer enn dobbelt så mye varmeeffekt – og vi hadde spart penger.
Luftvarme
Varmepumper som flytter energi fra vannbaserte varmereservoarer har fått mest oppmerksomhet her i landet. På tross av det er utgaver som bruker luft som varmereservoar langt mer utbredt. Statistikken til Norsk Varmepumpe forening forteller at av de rundt 28 000 anleggene som er blitt levert til og med 2000, var hele 23 000 luftbasert, mens resten benyttet ulike vannkilder som reservoar.
For fire år siden skjedde det et viktig teknisk gjennombrudd som gjorde luft-luft varmepumper mye mer interessante. Da tok noen produsenter i bruk frekvensstyring av motoren i varmepumpen. Tidligere anlegg var konstruert omtrent som dagens kjøleskap, som skrus av og på med en termostat. Med frekvensstyring går motoren hele tiden og termostaten påvirker i stedet motoreffekten.
– De nye anleggene er mye enklere å regulere, de er billigere og de har høyere virkningsgrad enn tidligere av-på anlegg, sier daglig leder Arild Stenbråten i EcoConsult som distribuerer varmepumper.
Driftssikkerheten i dagens luft-luft varmepumper er meget god, og levetiden er beregnet til rundt 20 år.
Stenbråten mener at nordmenn nå for alvor begynner å fatte interesse for Enøk etter å snakket om det et par tiår. I Sverige var det over 350 000 varmepumper for et år siden og antallet stiger meget raskt. De fleste her i landet tror at energiprisen vil stige mer i årene fremover og det vil gjøre varmepumper enda mer interessante.
– Det norske markedet for varmepumper domineres av folk med teknisk interesse, sier Stenbråten.
Fordeler og ulemper
Fordelen med luft til luft varmepumper er enkelhet. De fungerer på samme måte som et luftkjølingsanlegg, og det er kanskje ikke så rart at det er disse produsentene, med japanerne i spissen som dominerer markedet.
Enkelheten gjør slike anlegg mye billigere enn varmepumper som benytter vann som varmereservoar.
– Det beste anlegget vårt koster rundt 40 000 kroner ferdig installert inklusive moms, sier Stenbråten, og det har en oppvarmingseffekt på 6 kW.
Tilbakebetalingstiden vil variere med temperaturforholdene på stedet, men vil vanligvis være mindre enn 5 år med de energipriser vi har i dag. Jo høyere energiprisen er, jo kortere blir tilbakebetalingstiden.
Ulempen med varmepumper som henter varme fra uteluften er at effektfaktoren synker med utetemperaturen. Ved seks plussgrader er en modell fra Panasonic oppgitt med en effektfaktor på 3,6, som vil si at den sparer hele 71 prosent av strømmen i forhold til elektrisk oppvarming. Ved minus 5 grader er effektfaktoren er effektfaktoren sunket til 2,75, men selv det gir enn innsparing på 64 prosent. Og selv helt ned til minus 20 grader sparer slike pumper 17 prosent.
Hvis temperaturen på Blindern i Oslo brukes som utgangspunkt for innsparingen over året, oppnås 64 prosent reduksjon i strømforbruket til oppvarming.
Haugesund er på mange måter et ideelt sted for å bruke slik oppvarming, sier Stenbråten. De har svært lang fyringssesong og utetemperaturen blir sjelden særlig lav. Allikevel vil folk på Lillehammer spare mer, selv om virkningsgraden er lavere, fordi fyringsbehovet der er så mye større.
En vannbasert varmepumpe vil normalt ha noe bedre sparefaktor, men for en bolig er et slikt anlegg så kostbart at tilbakebetalingstiden blir rundt tre ganger lenger.
Fjerner pollen
En luftbasert varmepumpe kan tilby mer enn ren oppvarming. Utstyrt med en spesiell fireveisventil fungerer de også utmerket som luftkjølingsanlegg. Norge er kanskje ikke det landet hvor slike behov er mest fremtredende, men mange kunne nok ønske seg litt lavere innetemperatur på de varmeste dagene i året, og spesielt i hus med store, sydvendte vindusflater.
Den andre fordelen er kanskje mer nyttig. Luft til luft varmepumper kan også filtrere luften og sørge for at støv og pollen fjernes effektivt. Det er en stor fordel både for allergikere og vanlige folk, og har den utmerkede bieffekt at rengjøringsbehovet blir langt mindre.
Mer til vann
Stenbråten forteller at varmepumper som bruker luft som varmereservoar, men avgir varmen til et vannbasert fyringsanlegg, er stadig mer populært. I dag bygges mange boliger med vannbasert varmepumpe og de vil kunne senke oppvarmingsutgiften betydelig ved å la en varmepumpe levere varmvannet. De fleste bruker en varmekolbe i tillegg for å ta kuldetopper. Slike anlegg kan også forvarme det vannet som går inn i husets varmtvannstank og bidra til å redusere energien som går med.
Beregninger som EcoConsult har gjort, viser at varmeenergien i en luftbasert varmepumpe koster rundt 18 øre per kW.
– Jeg tror at luftbaserte anlegg vil bli mer populære i fremtiden, sier Stenbråten. Jo bedre husene blir isolert jo større forsprang får de på de vannbaserte fordi fyringsbehovet går ned og da gjelder det å ha en teknologi med kort tilbakebetalingstid.
