ENØK i husholdningene er ikke energisparende

Denne motsatte rasjonalitet ser ikke ut til å ha vært vurdert i ENØK sammenheng, til tross for at den er avgjørende. Selv om den miljøpolitiske ENØK satsningen i motsetning til pris- og avgiftspolitikken, ikke er et egnet virkemiddel for å senke energibruken i husholdningene, kan den være et viktig verktøy for å øke energieffektiviteten. Dessuten er ENØK utvilsomt et (dyrt) verktøy for økt energibevissthet.

Økende energietterspørsel

Selv om det historisk er en trend for bedre energiutnyttelse, bruker vi parallelt mer energi. Til tross for at det skapes stadig flere enheter BNP per enhet energi tilført, øker likevel energibruken. Dermed kan energieffektivitet bidra til en lengre og sterkere økonomisk vekst og muliggjøre økende energietterspørsel hos husholdningene. Når husholdninger bruker energi for å generere inntekt vil det være insentiver for sparing, men når husholdningene bruker energi for å benytte et overskudd, er insentivene svakere eller fraværende. Med økende overskudd etterspør husholdningene bedre kvalitet på egenproduserte tjenester og kostnadene blir mindre viktige enn tidsgevinsten. Dessuten vil teknologiske fremskritt som reduserer mengden energi som kreves øke overskuddet, med mindre energiprisene stiger proporsjonalt, og dermed øke etterspørselen. Et voksende konsument overskudd oppnådd ved energieffektivitet bidrar således til et høyere økonomisk aktivitetsnivå og en høyere energi etterspørsel. Dette er den såkalte rebound (tilbakeslag) effekten som gjør ENØK tiltak, basert på en statisk oppfattelse av konsument atferd, både mislykkede og misvisende. En statisk verdensoppfatning er kanskje miljøpolitikkens største problem og utfordring.

Livsstil og energibruk

Husholdningenes direkte og indirekte bruk av energi til stasjonære og mobile formål har økt betydelig og utgjør et stadig større segment av energimarkedet. Historisk har ønsket om stadige større og mer komfortable hjem falt sammen med en nedgang i husholdningenes størrelse og en sterk vekst i antallet husholdninger. Foruten en videreføring av denne trenden, vil flere husholdninger eie fritidshus og stille høyere krav til komfort. Dessuten fører mer fritid og økte muligheter for mobilitet til flere og lengre energiintensive reiser.

I forhold til husholdningenes inntekt er energi blitt gradvis billigere. Samtidig har mer effektiv bruk av energi ved tekniske fremskritt gjort energibrukende tjenester relativt billigere. Dermed får husholdningene et overskudd og en økende handlefrihet i forhold til energibruk som de kan bruke til sparing, til annet konsum eller til å etterspørre mer energiintensive tjenester. ENØK finansiering av boligoppgradering (energiutstyr, isolasjon o.l.) øker utvilsomt boligens energiutnyttelse, men åpner samtidig for investeringer i mer energikrevende utstyr. Ønsket om økt komfort samt flere og bedre energitjenester, fører til en tilbakeføring av effektiviseringsgevinsten med et utvidet energibehov.

Tid og energibruk

Økonomisk vekst, økende yrkesdeltakelse og høyere inntekter i husholdningene innebærer en høyere tidskostnad, også i fritiden. Selv med lavere arbeidstid innebærer høyere inntekter at tiden oppleves som et knappere gode, fordi ambisjonene øker, ikke minst for gjøremål i fritiden. Høyere tidskostnader innebærer sterkere insentiver til å bruke energi fremfor menneskelig arbeidstid til å utføre ulike oppgaver. Slik betyr en økende levestandard at energi blir en viktigere erstatning for tid. Dette kommer i tillegg til konsumentoverskuddet ved billigere energibrukende tjenester, slik at lavere energikostnader og teknisk fremgang har bidratt til en stadig mer energiintensiv livsstil hvor komfort og tidsgevinst er sentrale. Med økende inntekt og tidskostnad øker energibruken og prisens betydning å avtar.

Miljø og energibruk

Forestillingen om energibruk som en negativ miljøfaktor øker med utdannelsesnivå. Imidlertid øker også energibruken med utdannelsesnivå. Dette er ikke nødvendigvis en irrasjonell atferd, men heller en uttrykt rasjonalitetskonflikt. I energinasjonen Norge er miljø sterkt knyttet til energi, som ved naturinngrep ved utbygging av vannkraft, norsk offshorevirksomhet og i gasskraftdebatten. Til tross for at energibruk generelt er akseptert som en miljøtrussel, synes den enkelte husholdnings energibruk ikke å gjenspeile holdningene. En tidsbrukende idealisme taper overfor et tidsbesparende energiintensivt levesett. Kortsiktig individuell gevinst ser ut til å foretrekkes fremfor langsiktige samfunnsinteresser. Konseptet om en bærekraftig økonomisk utvikling parallelt med en fortsatt økende livskvalitet strider mot energidrevne forandringer av livsstil. Husholdningenes ønske om mer tid, bekvemmelighet, komfort og mobilitet ser ut til å være mer avgjørende. Husholdningene tilsidesetter dermed de økonomiske forutsetninger for en slik utvikling, samtidig ser slike ønsker ut til å stride med egne holdninger.

Konsekvenser for ENØK

En økt teknisk energieffektivitet reduserer kostnadene for energikrevende varer og tjenester, og dermed bidrar til økt etterspørsel av de samme varer og tjenester. For eksempel vil hyppigere eller lengre reiser øke etterspørselen etter brennstoff og helt eller delvis spise opp reduksjonen i energibruk etter økt energieffektivitet. Indirekte kan også økt effektivitet subsidiere inntekt og dermed øke etterspørselen etter andre varer og tjenester som også krever energi. Slik sett blir gevinster ved forskjellige ENØK tiltak reinvestert i mer energiutstyr eller en mer energiintensiv livsstil. Selv om eldre og mindre energieffektive løsninger blir erstattet av ny energiteknologi går ikke husholdningenes samlede energibruk ned siden ønsket om mer komfort og et bedre tjenestetilbud er avgjørende. Økt energibruk er livsstilsdannende, og slik sett blir energibruken selvforsterkende. En streben etter økt livskvalitet gjør at husholdningene maksimerer velferd. Med økende inntekt tas mindre hensyn til priser, men desto mer hensyn til tid. Spørsmålet er hvorvidt samfunnet bør subsidiere en selvforsterkende energiintensiv livsstil? Dessuten ser subsidiene i hovedsak ut til å tilfalle husholdninger med tilstrekkelig kapital for nyinvesteringer, noe som oppfyller kravene til ENØK støtte.