ENKL- planen står for en energi og klimaplan for Norge til 2020.
Den er et samarbeid mellom Randers, adm. direktør ved SINTEF Energiforskning Sverre Aam og adm. direktør i EBL, Steinar Bysveen.
Fem tiltak
Trioen mener at det er mulig å nå målene i Klimaforliket gjennom fem tiltak, som vil føre til kutt på 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
- Fase ut all oljefyring
- Elektrifisere 20 prosent av personbilparken
- Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten offshore
- Installere karbonfangst og -lagring på seks industrielle punktutslipp
- Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesielle områder.
Krever økt produksjon
Klimatiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar energi og man trenger mer fornybar energi for å tilfredsstille målene i EUs fornybardirektiv. Målene kan nås ved å gjennomføre fire energitiltak:
– Vi må øke produksjonen av fornybar strøm med to TWh i året for å kunne gjennomføre disse tiltakene. I tillegg må vi øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh i året. Det bør i hovedsak skje med varmepumper, biomasse og avfall, sier Randers.
Mer bio
I tillegg må produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år – i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall.
– Norge må produsere 250 000 tonn biodrivstoff i Norge og importere like mye. Tilgangen på bio og avfall er ikke så stor som mange vil ha det til. Vi har ikke nok virke til både oppvarming og bio. Vi har derfor valgt å prioritere 50 – 50.
Planen forutsetter utstrakt kraftutveksling med utlandet.
Når Norge etter 2020 skal redusere klimagassutslippene ytterligere, må kraft som går til eksport før 2020 brukes for å dekke økende behov for konvertering fra fossil til fornybar energi i Norge.
Et beslutningsproblem
– Hovedproblemet i dag er et beslutningsproblem. Vi har ikke et teknologisk problem. Eller et økonomisk problem. Det er bare skrekkelig vanskelig å bli enige om noe, sier Randers.
– Vi ønsker å gi innspill til en energiplan for Norge. I dag mangler byggetegningene for hvordan vi skal bygge framtidenes energisystem, sier Bysveen, som mener en av de største utfordringene i dag er mangel på beslutninger. Derfor har trioen laget sin egen plan, som de vil sende til mydnighetene.
– Det er mulig å gjøre mye mer enn det vi kommer med her og det er noenlunde lett å gjennomføre, sier Randers.
Han mener at kvoteprisen ikke vil bli høy nok til å tvinge fram nødvendige tiltak, og at det derfor er nødvendig å gjennomføre tiltak som ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
