For en forskjell: 1,2 milliarder mennesker i u-land bruker 38 dollar årlig på talglys og lampeolje. En slik lampe til mye lavere pris gir vesentlig bedre belysning, og den lader seg selv om dagen i solen. Slik skal det gjøres, og det snur industrier på hodet, mener energieksperten Amory Lovins. (Bilde: Odd Richard Valmot)

AMORY LOVINS

Energiteknolog: – Ny teknologi har gjort varmekraft ulønnsomt

Teknisk Ukeblad møtte den kjente energiteknologen Amory Lovins under Oslo Energi Forum. Han er medstifter og sjefteknolog ved Rocky Mountain Institute som han og kona etablerte i 1982. I 2009 ble han utnevnt av ukebladet Time til en av verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker.

Svenskene har gjort ham til medlem i Ingeniörsvetenskapsakademien.

Ifølge Lovins har ny teknologi og nye design­prinsipper gjort ny varmekraft ulønnsomt. Det er billigere å tenke smartere og utnytte det enorme prisfallet på fornybar energi.

Varmekraft ved veis ende

– Jeg har fulgt med på det som omtales som LENR, eller kald fusjon. Jeg tror nok at det er noe i dette, selv om vi ikke kan forklare det ennå. Likevel er ikke dette den fantastiske nyheten vi har ventet på. Dette handler jo om en ny form for billig energi som vi kan konvertere til strøm i et varmekraftverk, slik vi gjør med kull, olje og kjernekraft. Poenget mitt er at ingen slike kraftverk er lønnsomme lenger når vi ser på alle alternativene, selv om vi fikk dampen gratis­, sier Lovins.

Uansett utgangspunkt for varmekraft mener han oljeindustrien har sett sine beste dager.

Olje blir ulønnsomt selv om prisen er svært lav.

LENR: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs

Best å bruke hodet

Lovins har en beskjed til ingeniører: Slutt å se på deler av systemer. Se på alt i sammenheng.

– Vi må se på hele systemer når vi gjør design på svært mange fagområder. Ta for eksempel et prosessanlegg som består av kilometervis med rør, pumper, motorer og mye annet. Tradisjonelt har vi vært veldig dyktige til å designe rørsystemet. Men det holder jo ikke bare å se på rørene. Vi må se på pumpene og motorene også. De fleste ingeniører vet at strømningsmotstanden reduseres med nesten femte potens av rørdiameteren. Da skal det ikke mye regning til utenfor selve rørberegningen for å finne ut at større rørdiameter kan redusere motor- og pumpestørrelse voldsomt.

– I stedet for T-koblinger er det mye mindre motstand i en Y-kobling. Og i stedet for 90 graders bend kan vi ha slake kurver eller designe dem helt ut. Plutselig får vi et system som bruker under ti prosent av energien. Dette er miljøvern i praksis og det er lønnsomt, sier Lovins.

Den energiske fysikeren mener dette prinsippet er noe vi må se på i alle sammenhenger. Også når vi bygger hus. Det holder ikke å beregne isolasjon slik vi gjør i dag.

Slike regnestykker tar ikke hensyn til kapitalkostnadene til utstyret vi benytter til oppvarming og avkjøling.

– Når vi ser på et system som en helhet, og beregner komponentene ut fra det, faller kostnadene. Det er ikke magi, sier han.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Passivhuspionér

Allerede i 1983 bygde Lovins sitt eget hus i Colorado som er 99 prosent soloppvarmet, og hvor han dyrker bananer under et svært glasstak. På tross av at det kan bli minus 40 grader celsius om vinteren.

– Dette huset, og de prinsippene jeg bygde etter, ble inspirasjonen til de passivhusene vi nå snakker om i Europa. Nå er det bygget over 30.000 av dem, uten at de koster mer og uten at de trenger et system for oppvarming, sier han.

Lovins og Rocky Mountain Institute brukes ofte som konsulenter og i 2010 var de med på ombyggingen av Empire State Building hvor de reduserte energiforbruket med 38 prosent i det gamle ikonbygget.

I stedet for å bytte alle vinduene, som allerede hadde doble glass, bygde de et anlegg på stedet som tok glassene fra hverandre, la på en infrarød reflekterende multilag film og fylte mellomrommet med edelgass.

Andre ombygginger har gitt opptil 70 prosent besparelse.

– Dette kan du oversette til mindre behov for fossil og elektrisk kraft. Bygninger bruker 72 prosent av strømmen i USA, sier han.

Les også: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på

Transportrevolusjon

De samme konstruksjonsprinsippene gjelder i kjøretøyer, mener Lovins. To tredjedeler av energiforbruket har med vekten å gjøre. Derfor må vi lage biler ved å benytte lette og sterke materialer. Biler i karbonfiber er fremtiden.

Det at BMW har valgt å bruke kostbar karbonfiber i sine elektriske i3, sparer de inn ved at de klarer seg med mindre batterier. Nå er flyindustrien blitt en drivkraft på karbonfiber, og bilindustrien vil ha glede av prisfall og teknologifremskritt.

Lovins team har utviklet en helt ny produksjonsteknologi som er overtatt av den tyske maskinfabrikken Dieffenbacher.

Teknologien gjør det mulig å produsere kabonfiberdeler på opptil 4 m² på litt over et minutt. Det kan endre og forenkle bilproduksjon radikalt og gi oss vekt­reduksjonen omtrent gratis.

– Jeg tror vi må tenke bilen helt på nytt. Vi kan bygge den etter nye konstruksjonsprinsipper og gjøre den både billigere, bedre og med svært mye mindre energiforbruk. Elektrisk drift er fremtiden, både fra batterier og via hydrogen og brenselceller i hybriddrift med batterier, sier han.

Les også: Et billig materiale kan øke solcelleeffekten med 50 prosent

Fornybar

Både i USA, Europa og Japan synker strømforbruket.

Samtidig faller prisen på fornybar kraft kraftig. Det minner litt om hvordan mobiler erstattet fasttelefoner, mener han.

– Ifølge Deutsche Bank er solcellebasert kraft billigst i 80 prosent av verden innen 2017. Samtidig ser vi at prisen på batterier faller kraftig. Snart er det mulig å kutte strømledningen slik vi har kuttet telefonledningen, sier Lovins.

Les også:

– Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Seks teknologier du ikke hadde trodd fantes for 100 år siden

I denne tanken skal Siemens teste at utstyret deres fungerer på 3000 meters dyp