MYE Å HENTE: EN Mc Kinsey-rapport påpeker at det teoretisk er mulig å spare inn 27 TWh med mer effektiv bruk av energi i norske bedrifter. (Bilde: Ragnar Brekke)
TENK ENERGIBRUK: ¿Det er viktig å bygge opp bevisstheten hos alle ansatte om dette slik at man får til en adferdsendring. Det skader ikke at det i tillegg er direkte lønnsomt, (Bilde: Ragnar Brekke)

Energisparing: -Det enkleste ofte det beste

  • arkivnyheter

Enovas områdeleder for industri, Marit Sandbakk, sier til Industrien at de nå har startet en prosessen for å øke bevisstheten om energisparing hos landets omkring 11.000 småbedrifter. Flertallet er sjelden storforbrukere av energi, men vil likevel ha fordel av å kutte sine kostnader, jo før jo bedre. Hun lover nå en noe annen tilnærming fra Enovas side enn man har vært vant til fra deres side overfor småbedriftene.





Glemmer sparingen

– Bakgrunnen er at den langsiktige trenden for energiprisene er at de går oppover. Dette er det lett å glemme når svingningene innenfor et år er store. Derfor må planene legges slik at det tas hensyn til dette. Vi har inntrykk av at bedriftsledere i mange av småbedriftene i en hektisk hverdag har lett for å skyve i bakgrunnen det som har med energisparing å gjøre. Vi vil overbevise dem om at de har mye å hente, ofte uten at det trenger å koste noe særlig mer enn litt tid og omtanke. Koster det noe, er tilbakebetalingstiden gjerne kort, sier Sandbakk.

Ett av elementene hun og hennes medarbeidere vil bruke, er å trekke frem i lyset de gode eksemplene fra bedrifter i ulike bransjer rundt om i landet. Ved å presentere dem i tidsskrifter og på andre, mer direkte måter håper hun å inspirere flere til å komme i gang.





Nettkostnadene oversett

Sandbakk har et nyttig tips å komme med: Hvis man starter alle store maskiner samtidig om morgenen, blir dette ofte bestemmende for hvilken effekttariff bedriften må betale. Startes maskinene i stedet med en tidsforskyvning, unngår man den store toppen og regningen blir mindre. Det bidrar kanskje ikke til å redusere energibruken, men det reduserer energikostnaden for bedriften og nettbelastningen for netteieren. Man kan også ta for seg muligheter for å etterisolere – både bygg og rørsystemer.

Et annet tema som er aktuelt for mange industribedrifter er hvordan de styrer byggene sine, både med hensyn til oppvarming, ventilasjon, porter og lys. – Moderne belysning bruker mindre energi, varer mye lenger og gir betydelig lavere strømregning enn tidligere, sier Sandbakk.





Inn i hverdagen

Sandbakks råd til bedriftene er at de må la det å lete etter energisparingsmuligheter få komme inn som et normalt, regelmessig innslag i hverdagen. Det kan være slikt som å lese av strømmålere og temperaturer eller å se etter lekkasjer i trykkluftanlegget. Dette kan gjøres som del av internkontroll og HMS-ettersyn.

– Det er viktig å bygge opp bevisstheten hos alle ansatte om dette slik at man får til en adferdsendring. Det skader ikke at det i tillegg er direkte lønnsomt, sier hun og legger til at hun tror mange vil ha nytte av en enkel ”smørbrødliste” over nyttige tiltak.





Rapport om de store

Det var før jul i fjor Enova og Norsk Industri fikk overlevert McKinsey-rapporten om potensialet for energieffektivisering i norsk industri. Konklusjonen i rapporten var at økt energieffektivisering i norsk industri vil ha en positiv finansiell og miljømessig effekt.

– Den tok for seg det meste av norsk industri, men naturlig nok med spesielt fokus på de mest energikrevende. Det var også helt naturlig fordi det er der det brukes mest energi og derfor også er mest å hente, sier Sandbakk.

Det tekniske potensialet i industrien for å spare energibruk frem til 2020 anslås til 27 TWh. Det som står i veien for å klare dette målet er, ifølge rapporten, manglende ekstern infrastruktur (for utnyttelse av spillvarme), umoden teknologi, manglende bedriftsøkonomisk attraktivitet, begrenset tilgang på kapital, samt manglende bevissthet og kompetanse. Særlig det siste elementet er et interesant sted å starte. Hele 5,1 TWh er beregnet å stanses av manglede bevissthet og kompetanse – det er nettopp her alle de små enkle tiltakene ligger, og særlig er det i gruppen ”øvrig industri” at dette potensialet er stort





Tatt hansken

I etterkant av rapporten har Norsk Industri tatt opp hansken. Organisasjonen kunngjorde tidligere i år at den ønsker seg en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i Norge. I tillegg vil den at norske støtteordninger skal harmoniseres til å kunne utnytte handlingsrommet i statsstøttereglene. Den vil også at forslag til virkemidler fra Enova (i samarbeid med industrien) for å ta ut det dokumenterte potensialet for energieffektivisering i industrien blir fulgt opp av bevilgende myndigheter.





Klare mål

På Enovas nettsider fremgår det at markedsområdet Industri har store ambisjoner på vegne av denne samfunnssektoren: ”Enovas visjon er at norsk industri skal være best i verden på energieffektivitet. Målet er at innen 2015 skal alle norske industribedrifter ha en klart definert plan for miljøvennlig og energieffektiv drift”. Her nevnes som et eksempel at det er vanlig å oppnå energireduksjoner på 10 prosent ved å innføre energiledelse i bedriften.

Bedrifter i samme bransje oppfordres også til å gå sammen i nettverk i forbindelse med energiprosjekter. Slike bransjenettverk er en fordel for bedriftene selv og for Enova. Dette kan bidra til å få til store prosjekter, noe som gjør dem sterkere i konkurransen om støttemidler. Enova peker på at bedrifter som er med i nettverkene oppnår større kompetanseutvikling enn enkeltbedrifter.