Det forsikret olje- og energiminister Terje Riis-Johansen under gårdagens spørretime i Stortinget.
– For å ha et best mulig grunnlag for en slik energimelding er vi i disse dager i ferd med å nedsette et bredt sammensatt energiutvalg, sa statsråden.
Ferdig i 2012
Utvalget skal utrede og vurdere den langsiktige energi- og kraftbalansen for Norge fram til 2030 og 2050. Det skal utrede sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen.
– Det gjelder bl.a. produksjon, forbruk, nettutbygging, kraftutveksling med utlandet og konsekvensene av klimaendringer. Med et langsiktig tidsperspektiv vil det også være naturlig at utvalget ser på utviklingsperspektiver der energipolitikken ikke er bundet av dagens rammevilkår.
Arbeidet i utvalget skal være ferdig vinteren 2012.
– Jeg regner med at utvalgets rapport vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med energimeldingen, sa Riis-Johansen i spørretimen.
– Politisk vakuum
Frps Ketil Solvik-Olsen mener det er bra at dette arbeidet er satt i gang:
– Det er viktig med den utredningen som er lovet, men la meg håpe at ikke det som nå skjer, er at mange store beslutninger settes på vent. Alle utfordringer besvares med at energimeldingen skal berøre dette, og så sitter vi to år i et politisk vakuum.
Les også: – Energiparodi
Må diskutere nettpolitikken
Høyre er også fornøyd, men beklager at en slik stortingsmelding kommer sent.
Les også: Setter press på Riis-Johansen
– Arbeidet i Energiutvalget skal være ferdig vinteren 2012, og det betyr sannsynligvis at Stortinget tidligst vil få en energimelding høsten 2012, sa Høyres Siri A. Meling.
Høyre mener at det haster med å få debattert nettpolitikken. Statnett har store investeringsplaner fremover og Meling mener at kostnadsfordelingen bør avklares:
– I dag er kostnadsfordelingen på innenlands overføringer ca. 25 pst. på energiprodusentene, tilsvarende andel på storforbrukere innenfor industrien, mens ca. halvparten dekkes av husholdningene, sa Høyrepolitikeren.
Kostnader
Hun viser til at det i kjølvannet av bl.a. elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og store innenlandske industriprosjekter blitt stilt spørsmål ved om disse aktørene og energiprodusentene i større grad bør bidra i finansieringen av nett.
Les også: Strømkrise for oljeselskapene
I tillegg vil økt produksjon av fornybarkraft øke behovet for utenlandsforbindelser:
– For å få denne strømmen til våre naboland trenger vi i tillegg til utenlandsforbindelsene, å oppgradere en del infrastruktur innenlands. Spørsmålet blir om det er rimelig at norske husholdninger og norsk kraftforedlende industri skal bidra til å finansiere denne delen av nettinvesteringene, eller om energiprodusentene bør ta en større del av denne regningen, spurte hun.
Etterlyser debatt
Høyre har ikke tatt stilling til hva som er en optimal kostnadsfordeling.
– Vi ønsker imidlertid en diskusjon omkring kostnadsfordelingen og har derfor – sammen med de andre opposisjonspartiene – fremmet et forslag om at regjeringen må legge frem en sak for Stortinget om dette i løpet av 2011.
