Energiloven – utgått på dato?

  • forum

I Teknisk Ukeblad 3808 setter ansvarlig redaktør søkelyset på kraftmarkedet. Det er betimelig. Både teknologi, marked og politikk har løpt fra «nye energiloven». Det burde være tid for en revisjon bl.a. i lys av nåværende finanskrise som har vist at markedet ikke kan overlates til seg selv.

Samme nummer av TU inneholder flere artikler der man stusser over innholdet. Et nettselskap gir ekstremvær skylden for strømbrudd. Det er sikkert riktig, men hvis det er akseptert at vi har mer ekstremvær, bør vel incentivene til rasjonell drift justeres for dette? De samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømbrudd er betydelige og hvem skal ta ansvaret for det? Nettselskapene virker ikke å ta dette ansvaret alvorlig.

I en annen artikkel beskyldes Statnett for å bremse opp AS Norge. Argumentene for denne påstanden er noe uforståelige. Vi kunne øyensynlig eksportert mer kraft om alle kabler til utlandet hadde vært operative. Men den kraft vi ikke eksporterer, ligger jo igjen i våre magasiner. Vi har nå en rimelig grei magasinfylling men det er plass til mer og dette vannet har jo en verdi. Er det tatt hensyn til når det anslås tap på flere hundre millioner? I samme artikkel hevder et av våre største kraftselskap at høye kraftpriser er en velsignelse fordi det aller meste av overskuddet deles ut i form av avgifter og skatter til staten og kommunale kraftverkseiere og kommer fellesskapet til gode. Det glemmer å fortelle at de store overskuddene kommer fra kraftbrukerne som da blir utsatt for en usosial skattlegging. Da må en vel stille spørsmålet hva som er samfunnsøkonomisk fornuftig: Å holde prisene nede og dermed redusere skattebelastningen for alle kraftbrukere eller å holde en høy pris og dele ut overskudd til privilegerte kraftkommuner.

I begynnelsen av 90-årene hadde vi kraftoverskudd og lave priser. I dag har vi også kraftoverskudd med priser som ligger høyt. Hva er grunnen? En forklaring er vel at i 90-årene ble bare en mindre andel av kraften omsatt over NordPool. I dag er vi via NordPool eksponert for europeiske priser, i hovedsak kullekvivalent pris. Det virker urimelig når vi nesten flyter over av rimelig og fornybar kraft.

Behovet for tørrårssikring blir brukt som et argument for nye kabelforbindelser. Dette er klart et vikarierende argument. Tørrårssikring kunne lett ordnes med langsiktige kraftavtaler med for eksempel Nederland og Danmark uten å gå via NordPool. NordPool har jo vist seg bare å være et fordyrende mellomledd.

Det er nå aksept i de fleste land at finansmarkedet ikke kan overlates til markedskraftene men må reguleres. Da er det kanskje også lettere å få aksept på regulering av kraftmarkedet. Det synes å være helt nødvendig.

Ingvald Haga

Sivilingeniør