MILJØSENTER: Nye Lambertseter kjøpesenter skal bli et miljøsenter, ifølge byggherren Obos Forretningsdrift AS. (Bilde: Truls Tunmo)

Energikrav gir Skanska hodebry

  • Bygg

Teknisk systembeskrivelse (eventuell rammesak)

  • Varme/ventilasjonssystemet er bygd opp rundt aircondition systemet samt kjøle og frysesystemet i dagligvare, for å utnytte mest mulig ”gratis” kondensatorvarme, samt at senterets energiforbruk skal bli minst mulig. Av denne grunn vil flere fagområder som før har vært atskilt nå bli samordnet i en helhetsløsning.
  • Det installeres et samlet isvannsystem i senteret bestående av flere isvannmaskiner som parallellkobles. I alle ventilasjonsaggregater er det isvannbatterier. Isvannsystemet skal ha samme konsentrasjon av glykol som tørrkjølesystemet til kjøle- og frysemaskinene. Tørrkjølersystemet frostsikres ned til – 25 C. Dette da isvannsbatteriene også skal benyttes som varmebatterier i fyringssesongen. På denne måten sparer en varmebatteriene, shunter og pumper for å gjenvinne overskuddsenergi.
  • Isvannskursene er også skilt slik at en kjører med en isvannskurs til ventilasjonsaggregatene, og en kurs til fancoils. Grunnen er at en i fyringssesongen vil gjenvinne varmen som hentes ut gjennom fancoilene og tilføre denne tilbake til ventilasjonsanleggene. Samtidig hentes også overskuddsvarme fra dagligvare inn på kretsen til ventilasjonsaggregatene. På denne måten vil all tilgjengelig overskuddsvarme bli resirkulert i bygget.
  • I tillegg installeres gatevarme. Når det ikke er behov for varme i bygget, dumpes først overskuddsvarme i bakken via gatevarmesystemet før det resterende kjøles ut via tørrkjølere på tak. Shunt til bakkevarmesystemet stenges først når det er behov for all varme i bygget. Dette vil kun være i ekstremt kalde perioder. Selv om det kun er overskuddsvarme som benyttes til bakkevarme vil det derfor i praksis vil være varme i bakkevarmen nesten hele året.


Kravene til energieffektivitet fra byggherren OBOS Forretningsdrift er så omfattende at totalentreprenøren Skanska har betydelige utfordringer med å finne de tekniske løsningene før Lambertseter kjøpesenter i Oslo åpner neste år.

Ikke løst

– Det er fortsatt detaljer ved energiutfordringen som må komme på plass. Disse detaljene har vi ikke løst ennå, og jeg hadde ikke forestilt meg at dette prosjektet skulle bli så omfattende, sier prosjektleder i Skanska, Alf Olav Bjørtuft.

Det er spesielt at de som har totalentreprisen også har ansvaret for at energikravene blir overholdt.

– Dersom vi ikke klarer disse kravene, må vi betale det overskytende de tre første driftsårene. Greier vi oss under kravene, får vi halvparten av besparelsen, sier Bjørtuft.





Tøft

Sammenlignet med andre kjøpesentre, også de som er bygget de siste årene i Norge, er kravene til energisparing veldig tøffe, ifølge Skanska.

– Kravene til når belysningen skal være på blir svært streng, og for å få til dette blir det en omfattende regulering av denne. Blant annet vil dagslyskompensering overta mye av den elektriske belysningen, sier Bjørtuft.

Dagligvareforretningen på senteret vil bli verstingen blant strømslukerne. Her dundrer kjøle- og frysediskene døgnet rundt.

– Dette gir et voldsomt varmeoverskudd som nå skal benyttes til utvendig gatevarme, oppvarming av ventilasjonsluft og gulvvarmesystemer. Kravene til utformingen av ventilasjonsanleggene vil bli veldig strenge i forhold til gjenvinning av energi fra avtrekksluften. Denne energien skal brukes til å varme opp luft som kommer utenfra, sier Bjørtuft.





Upløyd mark

Den ideelle kombinasjonen mellom investering og teknisk utførelse av energieffektive komponenter vil bli vanskelige utfordringer for Skanska. Det innrømmer Bjørtuft.

– Vi føler at vi jobber med upløyd mark i forhold til energikrav og ansvaret for dette. Men i hovedprinsippet er vi på rett vei, sier han.

Bjørtuft er sikker på at det nye kjøpesenteret på Lambertseter vil bli banebrytende for andre sentre.

– De strenge energikravene vi bygger etter her, vil bli forskriftskrav til fremtidige sentre. Det er jeg helt sikker på. Energieffektivitet blir viktigere og viktigere, sier Bjørtuft.

Nødvendig

Driftssjef i OBOS Forretningsbygg AS, Roger Kongerud, sier at energikravene er nødvendige.

– Kravene er kjempestrenge, men ikke for strenge. Dette er veien vi må gå i fremtiden. Det nye kjøpesenteret på Lambertseter har nok tidenes strengeste energikrav, og vi kaller det også for et miljøsenter, sier Kongerud.





På sparebluss

Energikravet som Skanska har forpliktet seg til overfor Obos forretningsbygg utgjør et forbruk på 238 kWh per kvadratmeter per år i oppvarmet areal i kjøpesenteret.

I tillegg kommer 15 kWh per kvadratmeter per år i parkeringshuset.

– Leietakeren får lov til å bruke 156 kWh per kvadratmeter per år, mens vi får disponere de resterende 83 kWh. For denne energimengden må vi dekke varme, ventilasjon og avkjøling av hele senteret inkludert leietakerarealet, i tillegg til det øvrige forbruket i disse arealene som belysning og annet energikrevende utstyr, sier rådgiver i energi og miljø i Skanska, Bjørn Jenssen Wachenfeldt til Teknisk Ukeblad.

Vanskelig

Han innrømmer at det vil bli vanskelig å oppfylle de strenge energikravene.

– I dag har ikke myndighetene en effektbegrensning på belyst areal i forretninger. Dette skaper et problem for oss fordi varmeproduksjonen fra belysningen medfører større energiforbruk til komfortkjøling. Dermed blir det vanskeligere for oss å klare kravet om et forbruk på 83 kWh per kvadratmeter per år, sier Wachenfeldt.









Kjemper mot tiden

Han etterlyser strengere energikrav fra myndighetene.

– De må sette en effektbegrensning på belyste arealer i et kjøpesenter. I dag er det alt for slapt. Myndighetene må generelt fokusere mer på ressurser til energieffektivitet innen bygg- og anleggsbransjen.

Så tøffe er energikravene til det nye kjøpesenteret på Lambertseter, at Wachenfeldt frykter at Skanska ikke vil komme i mål før senteret åpner dørene neste år.

– Nei, jeg tror det kan være fare for at vi ikke klarer å imøtekomme energikravene fullt ut, spesielt det første driftsåret, sier han.





Føringer på utforming

OBOS Forretningsbygg AS har i tillegg til strenge energikrav også lagt klare føringer på hvordan Lambertseters nye kjøpesenter skal fremstå arkitektonisk.

– Det er viktig for oss at man skal se helheten mellom det gamle senteret, den eksisterende bebyggelsen i området og det nye senteret, sier eiendomssjef Synnøve Sterri.

Arkitektfirmaet Hille.Melbye Arkitekter AS fikk jobben med å tegne det nye senteret. Byantikvarens retningslinjer spiller en dominerende rolle i materialvalg og utforming.

– Byantikvaren har vært opptatt av at konturene til Symra kino skal ses godt i området Lambertseterveien/Cecilie Thoresensvei, og i fra den innvendige gaten i kjøpesenteret, sier sivilarkitekt Erling Rustung.

Glass

Symra får to saler, og for at kinoen skal ses godt utenfra blir det bygget en stor glassfasade fra bakkenivå til tak.

– Fasaden blir i structural glazing, det vil si en glassfasade som avstives bak med en stålkonstruksjon, sier Rustung.

Også parkeringshuset får en fasade som er integrerende med Lambertseters bebyggelse.

– Denne delen av senteret blir dekket med lys skjermtegl for å harmonere med de andre bygningene, sier Rustung.