Sivilingeniør Jon-Viking Thunes i Opticonsult. (Bilde: Mona Strande)
Dr.ing. Marit Thyholt, Sintef Byggforsk. (Bilde: Mona Strande)
Overingeniør Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat (BE). (Bilde: Mona Strande)

Energiforskriften får aldri fred

I den nye energiforskriften kan energikravene oppfylles enten gjennom energirammemodellen (samlet netto energibehov), eller energitiltaksmodellen, ved bruk av tiltak som isolasjon, vinduer, kuldebruer og virkningsgrad på varmegjenvinner.

Altfor slapt

I sistnevnte modell er kravet til temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner ikke satt høyere enn 70 prosent. Det lave kravet ble et hett diskusjonstema på kurset "Energikrav til bygninger" under Kursdagene i Trondheim denne uken.

– Det var foreslått 80 prosent i høringsnotatet, men i høringsrunden var dette veldig omdiskutert. Mange mente det var så strengt at det ble redusert til 70 prosent, sier dr.ing. Marit Thyholt, Sintef Byggforsk.

80 prosent var SINTEFs opprinnelige forslag, og har senere fått støtte fra blant annet RIF. De mener 70 prosent er for dårlig fordi det åpner for omfordeling mellom kravene til bygningskropp og installasjoner.

Åpner for dårlige bygg

Sivilingeniør Jon-Viking Thunes i Opticonsult har bidratt til RIFs gjennomgang av forskriften, og holdt et innlegg om sitt klare syn under Kursdagene.

– Det er ingen som bruker så dårlig virkningsgrad på varmegjenvinner som 70 prosent. Dersom noen gjør det bør de i alle fall ikke tørre å reise seg, sa han til forsamlingen.

– Dette er en stor svakhet i energitiltaksmodellen som gjør at du kan bygge dårlig og likevel få det godkjent, fortsetter Thunes.

Han mener denne svakheten i tiltaksmodellen også gjør rammemodellen dårligere, noe som for eksempel medfører at bygg med store glassfasader holder seg innenfor energikravene.

Kan endres ved revisjon

Overingeniør Brita Dagestad i Statens bygningstekniske etat (BE) måtte forsvare reduksjonen.

– Vi hørte på høringsuttalelsene som sa 80 prosent var altfor strengt. For å imøtekomme uttalelsene, og gi et lite slakk, gikk vi for 70 prosent, sier Dagestad, som likevel ikke er sikker på om at det var riktig å nedjustere dette kravet:

– Jeg ser nå at vi burde ha satt kravet strengere. Det er for sent å få gjort noe med i denne runden, siden innspillene kommer nå etter høringsrunden er avsluttet, men det er sikkert noe vi kommer til å endre ved ny revisjon, sier Dagestad.

Jon-Viking Thunes er likevel ikke fornøyd:

– BE må våge å sette krav, og ikke gi etter for alle pressgrupper, sier han.