- Energiforskningen må tidobles

Energiforskningen må økes til et nivå på rundt 700 millioner kroner pr. år. Dette er oppfordringen fra Knut Erik Madsen, leder av programstyret for Forskningsrådets brukerstyrte energiforskning i perioden 1996-2001.

– En forskningspolitikk som ikke tar risiko, vil aldri kunne nå de eksepsjonelle resultater som hever Norges posisjon som energinasjon. Forbedringer av etablert teknologi setter oss ikke på verdenskartet. Og det er på verdenskartet over energinasjoner Norge bør og skal være, hevder han.

Uttalelsene er hentet fra forordet i sluttrapportene for Effekt-, Naturgass- og Nytek-programmene som nå foreligger. Rapportene, som layout- og innholdsmessig er utformet som informasjonsbrosjyrer, inneholder smakebiter med resultater fra de tre programmene.

Da Effekt-programmet ble etablert, utgjorde de planlagte kabelforbindelsene til kontinentet et viktig bakteppe. I ettertid har kabelprosjektene blitt skjøvet ut i tid.

Men uansett utviklingstakten med hensyn til utenlandskablene, står Norge overfor store utfordringer knyttet til en stadig strammere kraftbalanse på grunn av økende forbruk av elektrisitet og liten vekst i ny produksjonskapasitet. Et deregulert kraftmarked med store variasjoner i prisene, krever i tillegg raskere og hyppigere effektendringer.

Innenfor en bærekraftig utvikling har programmet bidratt til økt avkastning i norsk næringsliv knyttet til elkraftsektoren.

Ett av målene med programmet var at det skulle identifiseres og markedsføres innovative løsninger og produkter, som gir redusert investering/driftskostnad per kilowattime i forhold til tilgjengelig teknologi. Programmet skulle også bidra til økt eksport fra bransjen.