SPAREPOTENSIAL: Eneboliger fra 80-tallet byr på et voldsomt parepotensial. Med de rette grep kan tilført energi reduseres til nesten null. Men huseierne er tilbakeholdne.

REHABILITERING AV ENEBOLIGER

Eneboliger kan nesten bli nullenergibygg, men kundene skygger unna

Vi oppgraderer feil

  • Risholt har sett på 91 eneboliger fra 1980-tallet.
  • Det viser seg at 50 prosent av disse har nytt bad, 40 prosent har nytt kjøkken, 15 prosent har nye vinduer og mindre enn 10 prosent har ny fasade.
  • Men 60 prosent har defekter i våtrom, 45 prosent har defekter i kjeller, mer enn 30 prosent har defekter i vinduer og 30 prosent har feil eller skader på taket. 15 prosent har skader i gulv og 12 prosent andre skader.

– Det er som å kjøpe klær. De færreste går til en skredder, i stedet går de til en klesbutikk for å finne noe som passer deres behov. Slik må det være for rehabilitering av bygg også.

Det sier Birgit Risholt, som nylig fikk sin doktorgrad for arbeid med rehabilitering av eneboliger fra 80-tallet til nesten nullenergibygg.

Hun peker på at det er tilgjengelig teknologi, men boligeierne gjennomfører sjelden slik rehabilitering. Det er mange barrierer. En er kostnad, en annen er bryderi.

I tillegg kommer at mange huseiere ikke tror på markedsføringen, og det er ofte mangel på tilgjengelige håndverkere.

– Men markedsføringen fra seriøse norske leverandører er stort sett til å stole på. Hvis Enova er med, er den i hvert fall til å stole på, sier Risholt.

Fire hovedgrupper

Hun mener næringen ikke har vært flink nok til å tilby løsninger som dekker forskjellige behov, uten at det blir skreddersøm.

I sin forskning har hun identifisert fire hovedkategorier av boligeiere.

  • Den første gruppen gjør aldri noen ting, denne gruppen lar gjerne huset råtne på rot.
  • Den neste gruppen gjør rehabilitering og annet vedlikehold. Men de gjør det selv, og dermed er det stor variasjon i kvaliteten.
  • Den tredje gruppen er opptatt av det estetiske, det skal se pent ut innvendig og utvendig. I disse husene er ikke alltid den tekniske standarden så god som den burde være.
  • Den siste gruppen tar godt vare på alt, og husene er i god stand.

– For den første gruppen hjelper ingenting, eierskifte er det eneste som kan føre til rehabilitering eller vedlikehold. For den andre gruppen er det viktig å utvikle enkle og greie løsninger som de kan håndtere selv, siden den tekniske kunnskapen ikke alltid er så god hos denne gruppen. For estetikerne er det ikke alltid så greit å etterisolere, spesielt ikke hvis huset er arkitekttegnet. Da lar det seg ikke gjøre å øke tykkelsen på vegger uten å endre det arkitektoniske uttrykket. Den siste gruppen er allerede i gang, vinduene er trolig skiftet til trelags og det er lagt opp til balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

For husene Risholt har sett på har alle avtrekksventilasjon der kald luft kommer inn over vinduene og trekkes ut av en vifte uten varmegjenvinning.

Da blir balansert ventilasjon med varmegjenvinning viktig for å spare energi.

– Men det er ikke bare å montere balansert ventilasjon. Noen er svært ømfintlige for støy og blir plaget av en vifte andre ikke engang hører er der. Derfor er mitt hovedbudskap at det ikke bare er en, men mange løsninger.

Les også: Bedre ventilasjon med avtrekksvarmepumpe

Mangler innsalg: Rehabmarkedet for eneboliger er enormt, men næringen må strekke seg lenger for å tilby løsninger huseierne vil ha, sier seniorforsker Birgit Risholt ved Sintef Byggforsk. foto: Joachim Seehusen

Vegger og ventilasjon viktigst

Risholt brukte Block 180 til sin forskning, en forholdsvis stor og populær enebolig fra Block Watne.

Det store energisluket er veggene. Taket er ok, gulvet er ikke så godt isolert, men det er lite varmetap nedover.

I første steg blir veggene etterisolert med pluss 10 centimeter og vinduene skiftet til lavenergivinduer.

I neste steg blir hele bygningskroppen isolert, tak og gulv i tillegg til vegger. I begge tilfellene Risholt vurderte ble det lagt inn nytt ventilasjonsanlegg og fornybar energi.

– Den løsningen der vi bare tok veggene var gunstigst. Det er så lite å spare på å etterisolere resten at det ikke er verdt prisen. Mange 80-talls hus har store glassflater og da vil moderne vinduer også hjelpe godt på komforten, kaldras er ikke lenger noe problem.

Risholt har regnet med en livslengde på 30 år, og hennes konklusjon var at slik rehabilitering gjør man kun hvis kledningen likevel må skiftes, det er overhodet ikke lønnsomt å etterisolere hvis kledningen er god.

Men potensialet er stort. Norske bygg har et sparepotensial på opp mot 12 TWh. Hele 70 prosent av dette ligger i de 1,2 millioner eneboliger vi har.

– 207.000 av våre 1,2 millioner eneboliger er fra 80-tallet. Alderen tilsier at disse snart må gjennom større renovering, og her ligger et massemarked som næringen bør rette seg inn mot.

Les også: – Varmepumper senker ikke strømforbruket

Bygg er CO2-verstinger

Verden over står oppføring og drifting av bygg for 30 prosent av alle globale CO2-utslipp.

Det er i bygg mulighetene til å redusere CO2-utslipp er størst, og det er i bygg det er mest kosteffektivt å ta de nødvendige grepene.

– Hvis vi kun ser på energibruk i hus ser vi kun en mindre del av CO2-utslippene. Et moderne passivhus kan gi mer CO2-utslipp fra materialene som er benyttet enn fra energibruken i hele livsløpet, sier Risholt.

Hun presenterte tall for utslipp som nok vil overraske mange. I et moderne bygg er solceller den klart verste CO2-synderen. I et moderne familiehus har forskningssenteret Zero Emission Buildings regnet seg frem til CO2-utslipp per kvadratmeter.

Solceller slipper da ut godt over 2 kg/m2. Det er mer enn dobbelt så mye som betongen, og EPS-isolasjon slipper ut i det samme bygget med noe under 1 kg/m2.

Les også: Bruker gammel fasade som innvendige vegger

Enklere solceller

På en fjerdeplass kommer varmepumper som slipper ut knapt en halv kilo. Totalt er det solceller, yttervegger og gulv mot grunn som er de tre største kildene til utslipp av klimagasser fra bygg.

– Det kommer nå solceller med lavere effektivitet som også har langt lavere CO2-utslipp. Det kan hende det blir et bedre valg klimamessig, sier Risholt.

Risholt er kritisk til at dagens regelverk kun er opptatt av energibruk i bygg, og at kravene blir strengere og strengere uten at klimagasser er tatt med i regnestykket.

– Nye regler bør ta hensyn til CO2, ikke bare energibruk, og da må hele livsløpet med. Jeg tror det er viktig å få mer fokus på utslipp som er knyttet til produksjon og transport av materialene. Vi trenger både nye materialer og nye produksjonsmetoder, sier Risholt.

Les også:

Norges høyeste trehus blir studentboliger

Moderne hus tar livet av vedovnene