OPTIMISTER: Jimmy Bostrøm, Arild Bøe og Asmund Solland, ønsker universitetsstatusen velkommen. ¿ Dette kan gi oss et viktig trinn oppover både i status og rent faglig, sier Bøe. (Bilde: Anders J. Steensen)

Endelig universitet i Stavanger

Ullandhaug: Det er 30 år siden sist mor Norge fikk ett nytt universitet. Og endelig ble oljehovedstaden innlemmet i de høyere akademiske sfærer.

Like lange som Tromsø har hatt sitt universitet, har Stavanger og Jæren hatt sin Høgskole. Like lenge har også oljeindustrien hatt sitt tilhold i regionen.

Høgskolen i Stavanger og norsk oljeindustri har gått hånd i hånd. Dette nære samarbeidet er også grunnen til at undervisningssenteret på Ullandhaug har kvalifisert seg til å bli et universitet.

Samarbeid

Vegg i vegg med universitet ligge Rogalandsforskningen. Her et det skapt et av verdens fremstemiljøer innen bore og brønnteknologi. Men det forskes også innenfor andre områder.

– Sammen danner vi et mini-Sintef med en kunnskapspark på mer enn 200 personer tilknyttet, forteller dekan ved det naturvitenskapelige fakultetet, Arild Bøe.

Han nevner flere områder hvor det nye universitet er sterke. Det gjelder olje, gass, sikkerhet energi og miljø. Bøe understreker også hvor viktig det er at regionen i dag er landets nest største finanssentrum.

– Vi har sterke klynger som kan bidra til at universitet blir en global aktør. Vi bør tiltrekke oss studenter og forskere fra hele verden.

1700 teknologistudenter

I dag går det rundt 8000 studenter ved undervisningssenteret på Ullandhaug. De er fordelt på tre hovedlinjer: Humanistiske fag, samfunnsfag og naturvitenskap. Fra 1. januar er universitetet det andre universitet som gir høyere teknologisk utdannelse til Mastergrad.

Totalt er det i dag rundt 1700 studenter som enten tar en bachelorgrad eller mastergrad i Stavanger. I tillegg kommer rundt 50 som forsker videre til en PhD.

Større frihet

Bøe fremhever de store fordelene det er ved å bli et universitet. – Vi får en friere stilling både økonomisk og akademisk.

Dagens Høgskolesystem er for rigid for å foreta nødvendige faglige omstillinger, opprettelse av nye studieretninger etc. Dette slipper vi når vi er et universitet. I tillegg til at de økonomiske rammene blir større.





Ønsker seg en campus

Studentene Jimmy Bostrøm (3. år elektro) og Åsmund Solland (3.år maskin) får lite glede av den nye undervisningstatusen, rent bortsett fra at dere s avgangspapirer blir fra Universitet i Stavanger.

Det de håper på er at det blir bevilget nok slik at det er mulig å bygge studentboliger i tilknytning til Ullandhaug. – Vi ønsker oss i stor grad at universitet utvikler seg til å bli som en campus, hvor det er sterk tilknytning til undervisningsinstitusjonen. Da vil det bli mulig å etablere attraktive faglige miljøer i langt større grad enn hva vi har, sier Bostrøm. Han er også leder for dagens studentorganisasjon.