- En vinnersak

– Politikerne må velge å satse på kollektivtrafikken, oppfordrer administrerende direktør Trond Bjørgan i AS Oslo Sporveier. Bjørgan mener dette vil være en sikker vinnersak overfor velgerne. Miljøvennlig kollektivtransport ligger nær opp til det som kan kalles folkemeningen i Norge.

– Men for å kunne oppnå dette, må biltrafikken reduseres. Det kvier myndighetene seg for, og politikerne har sprikende oppfatninger om saken.

– Ta av veiprosjekt

I et møte i Den Polytekniske Forening innrømte Bjørgan at de reisende har vidt forskjellige forventninger til kollektivtrafikken. Men den elendighetsbeskrivelsen medier og folk flest forfekter, er han bare delvis enig i. 70 til 80 prosent av rushtrafikken til sentrum går med kollektive transportmidler. – Nå må ikke myndighetene pøse mer penger inn i dyre veiprosjekter. Den videre vekst må komme innen kollektivtrafikken, hevder Bjørgan.

Oddvar Nilsen, leder av Stortingets samferdselskomité, mener ansvaret må plasseres bedre. Han går inn for at kollektivtrafikken må samordnes og koordineres av ett enkelt organ. Han er for mer ressurser, men vil ha mest mulig effekt ut av bevilgningene. Nilsen peker på sluttsummen for Oslopakke 2 nå må avklares. Den var 16 milliarder kroner, nå ligger den på 24 milliarder.

Lær av Zürich

En rask sammenlikning med Zürich – som er på Oslos størrelse – viser hva systematikk og sunn fornuft betyr. Kollektivtrafikkreisene er 50 prosent høyere per innbygger enn i Norges hovedstad. Tilbudet er pålitelig, utstyret rent og velholdt – og kollektivtrafikken er prioritert på gater og veier. Oslo har kvartersruter, Zürich 5-minutters. Forsinkelser merkes derfor lite i alpebyen, påpeker Bjørgan.

Han hevder at kollektivtrafikken i Oslo ikke bare er underfinansiert, den er også overbestemt og preget av fordyrende teknologientusiasme. Det som kreves er langt bedre fremkommelighet på gatenettet. Sporveiene får årlig 100 millioner kroner i ekstra utgifter på grunn av kø. Trafikantenes tidstap er antakelig dobbelt så stort. Bjørgans hjertesukk er derfor at staten må vi kollektivtrafikkantene langt større oppmerksomhet.