- UHELDIG SAK: Statssekretær Robin Kåss i Olje- og energidepartementet (OED) vil ikke kritisere regjeringen Bondevik II for vedtakene de fattet da Enova ble opprettet i 2002. (Bilde: OED)

– En ubehagelig sak

  • Kraft

Dette er saken

EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde i 2006 at Enova gjennomgikk samtlige støttetildelinger som statsforetaket hadde foretatt siden oppstart i 2002 og fram til mai 2006.

Kravet skjedde i forbindelse med at Enova ble notifisert i 2006, og var en forutsetning for at Enova skulle bli godkjent av ESA.

ESA mener regjeringen Bondevik II handlet feil da den vedtok prinsippene for økonomisk støtte gjennom Enovas Energifond.

OED godkjente endring av et eksisterende støtteregime og ikke et helt nytt støtteregime.

ESA mener Energifondet var et helt nytt støtteregime, og begynte vurderingen om støtten var i tråd med EUs konkurranseregler ut i fra dette.

– Hele denne saken er veldig uheldig og beklagelig. Vi har gjort det vi kan for å begrense skadevirkningene av den. Men myndighetene må forholde seg til regelverket, sier statssekretær Robin Kåss.

Siden 2006 har energimyndighetene gjennomgått tildelingene og meklet med EFTAs overvåkingsorgan ESA for å redusere omfanget av tilbakebetalingssaker.

Likevel fikk så mange som 58 bedrifter før jul krav om å tilbakebetale støttebeløp de mottok fra statsforetaket Enova i perioden 2002-2006 .

Les også:

– Er det riktig å kreve at bedrifter som søkte om Enova-støtte i perioden 2002-2006 burde visst at støtten de mottok kunne være ulovlig?

– Det har jeg ingen mening om. Vi må forholde oss til de feilene som skjedde den gang, sier Kåss, som ikke vil kritisere regjeringen Bondevik II for de vedtakene som ble fattet da Enova ble opprettet i 2002.

OED viser til at EF-domstolen mener at næringsdrivende profesjonelle aktører i næringslivet er underlagt en streng aktsomhetsnorm når det kommer til lovligheten av statsstøtte.

Kan få redusert støtte

Kåss opplyser at bedriftene som har fått krav om å betale tilbake støttebeløp kan søke om å få en del av støttebeløpet tilbake etter regelverket for "bagatellmessig støtte".

Maksgrensen etter dette regelverket er imidlertid 200 000 euro, snaut 1,8 millioner kroner.

– Vi kan ikke gå ut over dette støttebeløpet, for da kommer det bare et nytt krav fra ESA om tilbakebetaling.

Garanterer ikke

– Vil alle bedriftene få innvilget slik støtte, dersom de søker?

– OED er klageinstans, derfor er det vanskelig for meg å gå inn i enkeltssaker. Jeg kan ikke forskuttere behandlingen av disse søknadene, sier Kåss.

– Regjeringen satser på bioenergi. Er det ikke et paradoks at bedrifter som jobber innenfor dette markedet kan gå konkurs som følge at kravet om tilbakebetaling?

– Det er veldig synd. Regjeringen har doblet satsingen i 2009 til fornybar energi og energisparing til 1,9 millioner kroner. Sånn sett er dette en ubehagelig sak, men det vil ikke bremse satsingen på bioenergi, sier Kåss.