ADVARER: - Det vil være lite miljøvennlig å kaste ut oljekjelene, mener daglig leder Tor Sveine og dr. ing. Kjell Øvrebø i Nordisk Energikontroll AS (Bilde: Mona Sprenger)
FORNØYD: - Varmepumpen fungerer godt, forsikrer vaktmester Per Kristiansen. (Bilde: Mona Sprenger)
PILOTPROSJEKT: Beboerne i borettslaget Haukåsen Sameie 1 på Haugerud i Oslo merker at energiutgiftene har gått ned (Bilde: Mona Sprenger)

– En katastrofe å kaste ut oljekjelene

  • Kraft

Nordisk Energikontroll AS

  • Nordisk Energikontroll AS ble etablert i 1996 og har i dag sju ansatte.
  • Bedriften har spesialisert seg på styring av fyringsanlegg som kan bruke strøm og olje som energikilde.
  • Drifts- og utviklingsavdelingen er lokalisert til Alta.
  • Salg og installasjon av anlegg organiseres fra kontor på Kjeller utenfor Oslo.
  • Heatline varmepumpe er en standardisert systemløsning som er laget for norske forhold. Varmeregulatoren i varmepumpen sørger for at øvrig varme tar over driften dersom det oppstår feil med varmepumpen. Feil som oppstår varsles direkte til driftsansvarlig for anlegg.


Nordisk Energikontroll har utviklet en varmepumpeteknologi, Heatline varmepumpe, som enkelt kan kombineres med eksisterende fyringsanlegg.

Det første pilotprosjektet har ført til energibesparelser på over 30 prosent.

Nå frykter ingeniørene i selskapet at politikerne i sin iver etter å få innført et miljøtiltak, skal vedta en utfasing av oljefyringsanlegg.

Les også: Fjerner oljefyrer for 100 millioner

Lite miljøvennlig

– Vi mener det ville vært en katastrofe. Vi må fokusere på at resultatene skal være miljøvennlige, da er ikke løsningen å rive ned allerede etablert infrastruktur, sier dr.ing. Kjell Øvrebø i Nordisk Energikontroll.

Han mener at det er bedre å beholde oljekjelen og bruke den som spisslast.

– Kombinasjonen av varmepumpe til grunnlast og oljefyr til spisslast er miljøvennlig og økonomisk, og kan bli enda bedre den dagen oljefyrene går på biodiesel, sier Øvrebø.

Han mener at det derfor er god grunn til å beholde infrastrukturen.

– Virkningsgraden blir høyere ved å lage varmen lokalt enn ved å distribuere den ved fjernvarme.





Riktig dimensjonering er viktig

Rundt omkring i Norges land finnes det nærmere 8000 større bygg med vannbåren varme.

Mange har et fyrhus med oljebrenner i kombinasjon med elektrokjel. Det er stort potensial for varmepumper, men det er viktig at varmepumpene blir riktig dimensjonert.

– De fleste større bygg har det vi kaller høytemperatur varmeanlegg. Varmen produseres ved ca. 80°C. Dette gir utfordringer for dimensjoneringen i og med at dagens varmepumper leverer maksimalt 55°C vann. Dette må tas hensyn til i systemløsningen for å få et godt anlegg.





Optimalisere driften

– Vår greie er å optimalisere driften. Vi ønsker å tilby kundene vannbåren varme til lavest mulig pris, sier Øvrebø.

Det første pilotanlegget har vært i drift i borettslaget Haukåsen Sameie 1 på Haugerud i Oslo siden desember 2007.

Her har beboerne merket at energiutgiftene har gått ned. Varmepumpen har ført til energibesparelser til oppvarming på 32 prosent.

– Her fungerer varmpumpen som den grunnleggende varmekilden, mens olje og elektrisitet tar spisslasten. Pumpen er av typen luft-vann, forteller Sveine.

Fungerer godt

Varmepumpen på Haukåsen trekker 20 kW og gir 60 kW ut på nettet. Den er integrert i anlegget slik at den kan produsere varme hele tiden.

Installasjonen er enkel og har ikke ført til store ombyggingsarbeider i varmesentralen. Varmepumpen lager også svært lite støy.

Vaktmester Per Kristiansen er godt fornøyd:

– Ja, den fungerer godt, og vi har ikke hatt noen problemer.

Beboerne i borettslaget kan selv gå inn på en nettside for å sjekke energiforbruket sitt.

– Vi mener at nærhet til forbruker er helt avgjørende. Mottoet vårt er: Du fyrer, vi styrer, smiler Øvrebø.





Vann–vann eller luft–vann?

Nordisk Energikontroll leverer også vann–vann varmepumper.

Vann til vann er bra, men gir en dyrere løsning.

Man hører ofte at vann–vannløsninger kan dekke en større del av varmebehovet. Er dette riktig?

– Det er ofte fokus på hvor langt ned i utetemperatur en luft–vann varmepumpe kan arbeide. Det er imidlertid ofte returtemperaturen som er dimensjonerende i et høytemperaturanlegg. Når utetemperaturen er -10°C, er returtemperaturen typisk 55°C. Det betyr at en vann–vannløsning heller ikke kan levere energi, sier Øvrebø.

– I 2007 var det på Blindern i Oslo mindre enn 50 timer med utetemperatur under -10°C. Vi mener man bør fokusere på hvor mye energi varmepumpen produserer over fyringssesongen. Det er dette som styrer lønnsomheten i prosjektet.