ULLENT: Er det vanskelig å peke på hva ingeniører gjør? (Bilde: colourbox.com)
BEDRING: Nito-president Marit Stykket spår bedring. (Bilde: NITO)

En ingeniør? Hva er det?

  • Karriere

Yrkene de vet minst om

Fabrikkarbeider: 68%
Ingeniør: 59%
Advokat: 38%
Sykepleier: 36%
Håndverker: 32%
Journalist: 26%
Lærer: 13%

Andel som vet lite eller ingenting om yrkene. Ungdom som går på ungdomsskole/videregående skole eller akkurat har gått ut av videregående skole ble spurt i undersøkelsen. Kilde: Nito.

Yrkene de synes er viktigst

Sykepleier: 90%
Lærer: 84%
Håndverker: 59%
Ingeniør: 50%
Fabrikkarbeider: 42%
Advokat: 32%
Journalist: 18%

Andel som vet lite eller ingenting om yrkene. Ungdom som går på ungdomsskole/videregående skole eller akkurat har gått ut av videregående skole ble spurt i undersøkelsen. Kilde: Nito.

Dette vil de helst jobbe med

Ingeniør: 60%
Advokat: 52%
Journalist: 51%
Lærer: 41%
Håndverker: 35%
Sykepleier: 28%
Fabrikkarbeider: 9%

Andel som vet lite eller ingenting om yrkene. Ungdom som går på ungdomsskole/videregående skole eller akkurat har gått ut av videregående skole ble spurt i undersøkelsen. Kilde: Nito.

En fersk undersøkelse gjennomført av Synovate MMI for Nito avslører hvor lite unge nordmenn vet om ingeniøryrket og andre tekniske yrker.

Få vet mye

Ungdommene ble spurt om sin kjennskap til sju yrker.

  • Tynnest er kunnskapen om livet på fabrikk. 68 prosent sier at de vet lite eller ingenting om det å jobbe på fabrikk. Kun seks prosent vet mye om hva en fabrikkarbeider gjør.
  • De vet heller ikke mye om hva ingeniøryrket går ut på. 59 prosent ga uttrykk for at de vet lite eller ingenting om hva ingeniører sysler med. Kun ti prosent vet mye om ingeniøryrket. Dette er omtrent det samme som i fjorårets undersøkelse.
  • Ikke overraskende vet ungdommen mest om læreryrket. Kun 13 prosent vet lite eller ingenting om hverdagen til lærerne. Også journalistyrket vet de unge forholdsvis mye om.

– Det kan være flere årsaker til dette. Inntil for et par år siden var det lite fokus på hva ingeniører gjør. Først da ingeniørmangelen ble virkelig synlig, ble det fokus på hva ingeniører sysler med. Ingeniører gjør mye forskjellig, og det kan være vanskelig å si eksakt hva vi gjør, sier Marit Stykket, president i Nito.

Bedring

Tross lite kjennskap til ingeniøryrket, er yrket attraktivt for mange. 60 prosent sier at det hadde vært svært eller ganske interessant å jobbe som ingeniør.

Det innebærer en økning på fem prosent fra i fjor. Tallene er i tråd med økningen i antall søkere til ingeniør- og teknologistudier ved årets opptak til høyere utdanning. 8,6 prosent flere søkte på slike studier i år enn i fjor.

– Vi har i mange år jobbet med å øke interessen blant de unge, og vårt inntrykk er at tiltakene virker. Vi samarbeider med en rekke ingeniørutdanninger, og busser ungdommer direkte til skolene, der de får informasjon. Vår informasjonssatsing på Norway Cup samt det nye teknologi og designfaget i skolen bidrar til at unge får øynene opp for den praktiske betydningen av realfag, sier Nito-presidenten. Hun spår bedring:

– Om ti år er det bare 30 prosent som ikke vet hva ingeniører gjør, sier Stykket.

Som før er det flest menn (gutter) som finner ingeniøryrket interessant. Kjønnsforskjellene går igjen i de unges vurdering av om ingeniøryrket er viktig eller ikke. 50 prosent synes at ingeniøryrket er svært viktig. 61 prosent av guttene og kun 42 prosent av jentene sier dette.

BILDESERIE: Teknoteltet på Norway Cup

Middels viktig

Ingeniøryrket er totalt sett nummer fire av sju på viktighetsskalaen. Sykepleier regnes som det klart viktigste yrket, men de unge rangerer lærerne nesten like høyt.

De unge ser altså ikke på ingeniører som de viktigste aktørene i samfunnet. Likevel har mange fått et bedre bilde av ingeniør de siste to årene. 37 prosent har fått bedre inntrykk av ingeniøryrket enn de hadde før. Kun tre prosent har fått et dårligere inntrykk av yrket.

Ungdom som går på ungdomsskole/videregående skole eller akkurat har gått ut av videregående skole ble spurt i undersøkelsen.

Kan gjøre mer

Ingvald Strømmen, dekan ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, er overrasket.

– Ja, jeg er litt overrasket over at andelen som ikke vet hva ingeniører gjør, er så stor. Det er beklagelig at vi ikke er mer kjent blant de unge. Det er et signal om at vi må være synligere, for eksempel ved å være ute på videregående skoler og profilere oss i media. Arrangementet Technoport i Trondheim i oktober er et annet eksempel, sier han.

Han viser til at flere søker på ingeniør- og sivilingeniørstudier.

– Den økte interessen for teknologistudier de siste to årene viser at vi gjør mye riktig. Vi er rimelig bra på banen, men vi kan sikkert gjøre mer, sier Strømmen.

Søkerflom til ingeniørstudier

Her studerer ingeniøreliten