I TU nr. 17/03 kan vi lese om EU-prosjektet Stardust, som Sintef er med i, og som forsker på ny teknikk for trafikksikkerhet.
Her er man atter inne på fartsbegrensersystemet hvor man bruker både satellitter, veikart med innlagte fartsgrenser og avansert teknikk for å få folk til å holde seg under maksimalt tillatt hastighet. I beste fall er dette et kostbart system. Bare tenk på oppdatering av veikartene. Det er forunderlig at ingen tenker på en enkel variabel elektronisk fartssperre styrt av veikantutstyr.
Tenk om det i veikanten ble plassert små brikker og/eller programmerbare radiofyr som ved passering tvang bilens fartssperre til å holde seg under den kommanderte hastighet. Brikker kunne plasseres i gater hvor man ikke hadde behov for å forandre hastighet, eksempelvis i gatene hvor vi i dag har fartsdumper. Programmerbare radiofyr setter man da på hovedveier på strekninger som om vinteren på isete føre må ha nedsatt hastighet. Omprogrammering kan skje via kabel eller trådløst.
Fordelen er at alle kan kjøre som de vil, men ingen kan kjøre fortere enn lovlig unntatt utrykningsbiler. Politiet kan glemme fartskontroller. Maksimal hastighet kan tilpasses etter vær- og føreforhold. Bilførere slipper den stadige gløttingen på speedometeret, og kan konsentrere seg om veien og trafikken foran. De forhatte fartsdumpene kan fjernes, og utrykningsbilene kan dermed kjøre hurtig også her.
Bjørn Ramstad
