Ekstra innen energi - smalhans i staten. Energiingeniører i offentlig sektor fikk en lønnsøkning på 4,8 prosent fra 2011 til 2012. Til sammenlikning økte lønna for statsansatte ingenører med kun 2,3 prosent i samme periode.
Det viser NITOs ferske lønnsstatistikk for offentlig sektor.
Ingeniører i energisektoren har ikke bare høyest lønnsvekst, men også høyest gjennomsnittslønn blant ingeniørene i offentlig sektor.
LES OGSÅ: Industriingeniørene tjente mest
Strøm av penger
Snittlønna er 47.519 bruttokroner per måned. Statsansatte må nøye seg med 39.810 kroner i måneden. Også den gjennomsnittlige begynnerlønna var høyere i energisektoren enn i de andre sektorene (forhandlingsområdene) som statistikken omfatter.
De beste betalte fikk med andre ord de største lønnshoppene
Marit Stykket, president i NITO, mener hovedårsaken er konkurranse om hodene.
– Den viktigste årsaken er nok det store behovet for ingeniørkompetanse i denne sektoren. Ingeniørenes kompetanse er avgjørende for å møte energibransjens krav til leveringsdyktighet og effektivitet. I tillegg har bransjen ansatt relativt få ingeniører siden liberaliseringen av elkraftmarkedet på begynnelsen av nittitallet. Det har ført til at det i dag blir utdannet relativt få elkraftingeniører. Dermed er konkurransen om rekruttering av kvalifisert ingeniørkompetanse stor. Samtidig er det viktig for bransjen å beholde kvalifisert arbeidskraft, sier Stykket.
LES OGSÅ: Disse tjente mest i privat sektor
Konkurrerer
Også Oluf Ulseth. administrerende direktør i Energi Norge, trekker frem konkurranse som forklaring.
– Kraftselskapene er konkurranseutsatt, og konkurrerer om kompetanse med andre virksomheter innen privat sektor. Dette kan være en av årsakene til at ingeniørene har hatt høyere lønnsvekst her enn i offentlig sektor. Det er stor etterspørsel etter ingeniører i fornybarnæringen, sier han.
Han viser til at oljenæringen, som betaler sine ansatte meget godt, er en av "konkurrentene".
– Vi skal bygge ut store mengder ny kraftproduksjon og nye kraftlinjer de kommende årene, og konkurrerer blant annet med petroleumsindustrien om de beste hodene, sier Ulseth.
LES OGSÅ: Her tjener direktørene best
Helsehopp
Nest høyest var lønnsveksten i helsesektoren. Der fikk ingeniørene, som i stor grad er bioingeniører, 4,6 prosent høyere lønn.
Dette er gode tall for bioingeniørene, som har betydelig lavere lønn enn andre ingeniører.
Gjennomsnittslønna vitner om dette. Snittlønna er vel 36.000 kroner per måned, noe som er lavere enn i de andre sektorene. Ingeniører i helsesektoren tjener mindre enn kolleger i andre sektorer.
– Selv om det er positivt at vi denne gangen ser at ingeniørene innen helsesektoren kommer bra ut sammenlignet med andre grupper, har vi dessverre en lang vei å gå før vi har et akseptabelt lønnsnivå for ingeniørkompetanse i denne sektoren. Det kreves gode lønnsoppgjør i mange år på rad for å gjøre helsesektoren i stand til å sikre rekruttering av nødvendig ingeniørkompetanse i årene framover, sier Marit Stykket, som selv er utdannet bioingeniør.
LES OGSÅ: De unge fikk mest
Under snittet
Kommuneingeniører ligger midt på treet lønnsmessig, men under snittet når det gjelder lønnsvekst. I kommunene steg ingeniørlønningene med 3,1 prosent.
Det er markant mindre enn gjennomsnittet for hele arbeidsstokken. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene var lønnsveksten i snitt på 4,3 prosent.
Den lave lønnsveksten i staten har til en viss grad sammenheng med et stort lønnsoverheng fra 2010 til 2011.
– Konsekvensen for oppgjøret i 2011 ble dermed at det som kunne disponeres i forhandlingene ble mye mindre. Sagt på en annen måte: Fordi årslønningene allerede ville øke med en en del i 2011 på grunn av overhenget fra 2010, ble det relativt sett fordelt lite "nye" penger i 2011, sier Stykket.
LES OGSÅ: Kvinner minst opptatt av lønn
Høy utdanning lønner seg ikke alltid
