El-overfølsomhet neglisjeres

  • forum




Samtidig ser vi at flere mennesker har blitt el-overfølsomme. Ingeniører er i så måte en utsatt gruppe, da de i stor grad omgir seg med ulike elektriske produkter. I Sverige, hvor dette problemet er kartlagt og tas på alvor av myndighetene antas det at 12 prosent av ingeniørene er el-overfølsomme.

Symptomene på el-overfølsomhet kan være hodepine, svimmelhet, ørhet, kraftløshet, depresjoner, kløe og utslett i huden ved opphold i nærheten av strålekilder. Graden av el-overfølsomhet varierer, men det finnes faktisk "elflyktninger" som søker tilhold i skog og villmark for å komme unna urban infrastruktur og sendere av ulike slag.

Så hvordan blir man el-overfølsom? En god porsjon nærvær til transformatorer, kabler eller PC-er hører ofte med i historien til personer som har blitt el-overfølsomme. Det finnes ingen anerkjent diagnose på el-overfølsomhet, men symptombildet er såpass definert at det godt kan brukes som arbeidsdiagnose, som også foreslått i brev fra Statens strålevern til helsedepartementet 10.01.1994. Samspill mellom kjemiske faktorer og strålingsmiljø vurderes som en interessant hypotese av mange.

I mange tilfeller er muligheten til å unngå slike plager til stede, men det forutsetter kunnskap om faren ved å utsette seg for elektromagnetisk stråling. Tekniske tilpasninger eller simpelthen å øke avstand til strålekilden kan bety mye for dem som er plaget. Tiltak som koster penger, blir ikke alltid godt mottatt av arbeidsgiver, men det finnes også mange eksempler på arbeidsgivere som investerer i slike miljøforbedringer. En føre var-holdning fra hele samfunnets side kunne skaffet oss alle et langt bedre strålingsmiljø til en lav kostnad - en miljøforbedring vi går glipp av fordi problemet forties i helsepolitisk sammenheng.

Mobilnettet har blitt en del av landskapet vårt, og det eksisterer ca. 50.000-60.000 basestasjoner i Norge. Hva gjør dette med oss? Forskningen strides om dette er skadelig eller ikke. Imidlertid er det folk i mange land som mener at de har fått plager av mobilsendere.

Med introduksjon av det nye UMTS-nettet samt utbredelsen av trådløse nettverk øker den totale strålingsmengden ytterligere. I England, Danmark og Sverige har folk gått til aksjon og faktisk revet ned mobilbasestasjoner. I Danmark er det sterke krefter for at mastene skal byggemeldes, dvs. at man får vite at de kommer og at man har mulighet for å protestere på at disse settes opp.

Statens Strålevern proklamerer et føre var prinsipp når det gjelder skoler og barnehager, slik at mobilbasestasjoner prinsipielt ikke skal settes opp i nærheten av disse. Men hva med hjemmene til folk, der bor det også barn!

Historisk sett har det vist seg å ta mange tiår fra miljøskadelige symptomer er registrert til dette blir tatt seriøst av myndighetene, eksempelvis asbest- og løsemiddelskader. Det etterlyses en debatt om elektromagnetisk stråling, stråleverdier, dets ukritiske bruk og om skadevirkninger. Kanskje bør man begynne å tenke på begrepet elektromagnetisk forurensing?

Lena Kjeøy

Sivilingeniør og Tekna-medlem