Ottar Mæstad fra Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen har levert en uavhengig analyse til Norad om hvilke resultater elektrifisering får for Ugandas fattige.
- Levekårene for de fattigste påvirkes ikke direkte av bedret strømforsyning. Det er stort sett bare folk i byene som har tilgang på strøm i Uganda. Og selv der må de fleste klare seg uten, fordi strømmen er for dyr. Derfor er det hovedsakelig gjennom næringsutvikling og flere arbeidsplasser, eller gjennom bedret offentlig servicetilbud, at elektrifisering kan bidra til å bedre levekårene for de fattigste, forklarer Mæstad.
Utvidet Owen Falls
Den norske støtten til elektrisitetssektoren er samkjørt med Ugandas Third Power Project, hvor Verdensbanken finansierte 48 % og Norad 13 %. Norge har investert nærmere 400 millioner kroner i elektrisitetssektoren siden 1992. Pengene har gått til utvidelse av kraftverket Owen Falls, rehabilitering av sekundærstasjoner og arbeid med lovverk og organisering av elsektoren.
Utover 90-tallet økte behovet for strøm kraftig i Uganda, og myndighetene innførte strømrasjonering. Mange abonnenter var uten strøm opptil flere dager i uka.
- Ustabil strømforsyning var tidligere ansett som den største hindringen for næringsutvikling i Uganda. I mange bedrifter gikk opp til 15 % av investeringene til dyre back-up-løsninger. På et stålverk vi besøkte, hadde produksjonen nå økt med 20 % på grunn av bedret strømtilførsel, sier Mæstad.
På midten av 90 tallet økte bistandsbudsjettet, og store infrastrukturprosjekter som elektrifisering ble prioritert. Norge finansierte tre nye turbiner ved Owen Falls-kraftverket, og kapasiteten økte fra 180 MW til 300 MW. Før disse investeringene kunne etterspørselen i perioder overstige produksjonskapasiteten med mer enn 50%. Ved utgangen av 2002 var det imidlertid slutt på rasjoneringen.
Strøm til en lyspære
90 prosent av strømabonnentene er husholdninger, og de fleste av disse bruker strøm til en lyspære. Nyere tall viser at ca 6,5 % av befolkningen har tilgang på strøm. I byene er andelen 40 %. At skolebarn har fått bedre leselys er selvsagt verdifullt. Men Ottar Mæstad fikk også tilbakemeldinger om at det var mindre kriminalitet i byområder som hadde opplyste gater om natten. Før, når gatene lå mørke som følge av rasjonering, pleide dessuten arbeiderne å gå på bar de dageene det var strømrasjonering - isteden for å gå hjem til kone og barn.
Prissjokk
I 1996 ble Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) engasjert for å bidra til å styrke institusjonene i el-sektoren. De spilte blant annet en viktig rolle under utarbeidelsen av den nye energiloven som ble vedtatt i 1999. Et viktig prinsipp i loven er at abonnentene skal betale det strømmen faktisk koster. Dette har ført til en kraftig økning i strømprisene.
Ifølge en rapport fra Nordic Consulting Group (1999) tapte det halvstatlige elektrisitetsselskapet Uganda Electricity Board (UEB) 122 millioner i 1998 - penger som måtte dekkes inn over statsbudsjettet. Høy svinnprosent og lav innkrevingsrate på utestående krav var viktige årsaker. UEB er senere blitt omorganisert og splittet i tre selvstendige selskaper for produksjon, transmisjon og distribusjon av elektrisitet. Produksjonsselskapet er blitt privatisert.
- Vi får ikke se de endelige resultatene av denne omorganiseringen før om noen år. Det er tegn til at svinnet er ferd med å gå ned, men samtidig er det færre som betaler strømregningen. Det siste henger sammen med at prisene på strøm har økt kraftig nå når folk må betale strømmen direkte, og ikke over skatteseddelen. Private aktører vil imidlertid om kort tid overta distribusjonen av strøm. Det vil trolig sette fart i innkrevingen av det utestående, sier Mæstad.
Les rapporten på www.snf.no
