KEF R900 er ekte highend-høyttalere på billigsalg. (Bilde: KEF)

TEST: KEF R900 HØYTTALERE

Ekte highend-høyttalere på billigsalg

TEST: KEF R900.

  • t2

KEF R900 Høyttalere

Pluss:

  • Gedigent bygget
  • Flott og stor lyd
  • Nydelig balansert

Minus:

  • Ikke noe for mindre rom
  • Kresen på valg av forsterker

Pris: 35.995.-

Importør: Akustikk AS

Karakter: Terning 6

En av de beste høyttalerne jeg noensinne har hørt, uten at prisen er fullstendig tullete, er KEF Blade. I tillegg redefinerer den på opptil flere måter hvordan en høyttaler skal kunne se ut.

Blade er selvsagt ekstremt kostbar, og helt utenfor det jeg regner med er et vanlig høyttalerbudsjett. Så hva skal man gjøre når man både har høye krav til lyden, en forsterkerpark som ikke helt er beregnet på å leke med sære highend-høyttaler, og en del andre regninger som også skal betales?

For meg virker det som en god ide å se ekstra nøye på KEF sin nye modell R900. Den er selvsagt ikke en Blade, men i en stue uten særlige akustiske inngrep er det alltid et spørsmål om du egentlig får noen særlig økt nytte av høyttalere i ekstremklassen.

Hva er spesielt med UniQ?

Alle som er interessert i høyttalere har fått med seg at KEF benytter et element hvor diskanten er montert i midten av mellomtonen. Denne teknikken kaller KEF for UniQ og har den egenskapen at den er utrolig vanskelig å lage.

Jeg har faktisk mistet tellingen på hvilken generasjon av dette elementet som sitter i R900, men vi må minst ha kommet til generasjon 7. De første utgavene var greie nok på den tiden, men for hver forbedring KEF har kommet med har de både vist frem bedre lyd, og alt som er galt med den forrige versjonen.

I og med Blade har nok KEF-ingeniørene fått leke seg med noen nye ideer, og frem kom enda en forbedret versjon av UniQ-elementet. Forskjellen er nok ikke spesielt tydelig, men for meg ser det ut til at de har jobbet med den innerste delen av elementet.

I et UniQ-element vil alltid mellomtone-elementet virke som et slags horn/spredelinse for diskanten, og da er det enkelt å tenke seg at det ikke er så enkelt når dette stadig vekk er i bevegelse og opptatt av å spille både bass og mellomtone.

I R900 ser det ut til at den innerste delen, som i dette tilfellet står helt rolig under spilling, er noe forlenget slik at det blir enklere å beregne diskantens egenskaper.

Når så hele magnetsystemet er forbedret, kraften som virker i magnetgapet optimalisert, og materialet i elementene oppgradert, er det en god sjanse for at dette kanskje er tidenes beste UniQ-element i klassen for alminnelig betalbare høyttalere. 

Bassene er også nye, og også sterkt påvirket eller inspirert av de som sitter i Blade. I R900 sitter det to 8-tommere i hvert kabinett, en over og et under UniQ-elementet. Selve kabinettet er temmelig stort, men det virker godt skrudd sammen, og gjør at høyttaleren rettferdiggjør prisklassen den er plassert.

TEST: Har du LP-er, er dette maskinen du skal ha

Store høyttalere

KEF R900 er ikke direkte små. Selv om de ikke rager spesielt mye i høyden tar de plass i stua, og krever også litt plass rundt seg. Dette er ikke høyttaleren du kjøper og kliner oppetter veggen, eller plasserer litt på måfå i stua. Da kan du like godt kjøpe deg noe billig i lekker plast hos elektrogiganten på hjørnet.

Avstanden til veggen vil være varierende avhengig av rommet, men det som er aller viktigs er at de blir plassert pinlig nøyaktig i en likesidet trekant med ørene dine akkurat på spissen i trekanten.

Vi anbefaler i tillegg at de spisses inn mot lytteposisjon da vi synes det gir den beste tredimensjonaliteten i lydbildet, og det mest presise fokuset. Noe av ekstrem-egenskapene til UniQ-elementer er nettopp fokus og perspektiv, og det hadde jo vært litt synd å brenne av omtrent 35000 kroner på høyttalere, og så bare glemme deres aller beste egenskap.

Det er vel omtrent som å sette regummiert på en Ferrari - like ulogisk.

Innspilling

Det er noen som hardnakket hevder at høyttalere låter bedre når de er spilt inn. Vi er litt skeptiske om det gjelder i samtlige tilfeller, men er åpne for at det kan oppnå forskjeller.

De som holder på med dette går langt i mene at opphengene til elementene, og membranene er så stive (!) at de behøver innspilling. Poenget er jo nettopp at membranene ikke skal myknes til!

Hvis de myknes underveis vil jo det føre til en kraftig forverring av lyden. Basser som strammer opp gjengivelsen etter hvert som opphengene blir mykere, er også et aldri så lite paradoks.

Hvis vi ikke liker en høyttaler er det derfor helt åpenbart at vi ikke har spilt den inn skikkelig, og at den derfor ikke har oppført seg skikkelig. Derfor gjør vi det likevel for å spare oss for eventuelt trøbbel i etterkant. KEF R900 kom ”ferdig innspilt” og det takker og bukker vi for.

TEST: Harman/Kardon BDS 470: Hjemmekino i to kanaler

Magisk feilretting

Det er selvsagt en stadig diskusjon om hva som egentlig forandrer seg når man spiller inn en høyttaler, men vi synes det er interessant å merke seg at høyttalere til stadighet har en slags magisk innebygget evne til feilretting – helt av seg selv!

I tillegg er det jo litt sært at forskjellige produsenter oppnår forskjellige virkninger av innspilling – helt avhengig av hva som er det såkalte ”problemet” med høyttaleren. 

Dette er uansett umulig å måle utover de små forskjellene som skjer i løpet av den første timen eller så, selv om det blant annet hevdes at bassen får mer volum, mellomtonen blir mer dynamisk, at lydbildet blir mer åpent eller at diskanten blir mer lettflytende og mer oppløst.

I tillegg skal det oppnås større sammenheng mellom de enkelte elementene når høyttaleren har fått gå et par hundre timer eller så. Vi tror at selv en ørliten forandring i plassering vil gi større virkning på lyden og perspektivet enn 100 timer innspilling.

For ikke å snakke om virkningen av å gjøre minimale akustiske forbedringer i lytterommet. I tillegg har vi altså lyttet på innspilte og ikke innspilte høyttalere av nøyaktig samme type, og plassert en ny fra eske og en innspilt i samme system uten å kunne høre nevneverdige klangforskjeller, eller forskyvninger i fokus, perspektiv, fase eller klang.

Vi er fortsatt åpne, og fortsatt litt skeptiske.

TEST: Focal Chorus 836V: Tåler skikkelig volum uten å miste kontrollen

Gedigen lydkvalitet

Det er sjelden jeg har satt meg ned foran et par høyttalere og bare kost meg glugg i hjel. Jeg må tar forbehold om at de låter spesielt bra i kinoen vår, men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være noe spesielt med akkurat disse høyttalerne.

De har også en måte å spille på som gjør dem enda mer brukbare i en stue enn høyttalere som ligger på grensen til det analytiske og monitoraktige.

Lyden har en smule varme som gjør at den kjæler litt ekstra med ørene, og den gjør også alle tidligere versjoner av UniQ-elementet til skamme.

Her er det virkelig flott sammenheng mellom mellomtone og diskant og det opplevelse som om høyttaleren har nesten elektrostatens sammenheng og oppløsning. I tillegg får man jo det sedvanlige flotte lydbildet, med et flott perspektiv og nydelig fokus.

Mellombassen er noe av det beste jeg har hørt fra KEF noen gang, og det er både litt småfett og bra med attakk. Faktisk så mye at jeg vil tro det vil svulme litt og bli en anelse for fett i mindre rom.

De går dypt nok og har bra kontroll på hendelsene i bassområdet ned til i området ned mot 30Hz. Selv om den aller dypeste kjellerbassen ikke helt er tilstede kan disse lett brukes i filmsammenheng uten subwoofer, uten at jeg skal stå frem som noen ambassadør for akkurat det.

Ekstra moro i hjemmekinoen betyr fortsatt en dedikert basshøyttaler med tilhørende justeringsmuligheter. Gjerne en med litt over gjennomsnittelig størrelse på både forsterkere og elementer.

TEST: Nettverksspillere: Din neste musikkavspiller

Småsøt diskant

Det mangler absolutt ingen ting i diskant og mellomtonen, og det er heller ingen ting som stikker seg spesielt frem og lager ugagn. Toppen på diskanten er det jeg vil kalle litt småsøt, men hvor du ikke savner noe som helst.

Jeg sammenlignet med supermonitorene Elac 330, og selv om disse er strammere, enda mer nøyaktige og faktisk enda bedre fokusert, er de en utfordring å lytte til over lang tid.

KEF har derimot klart å lage lyd for hjertet, og de som bruker musikk til hygge og kos, og sammen med et glass rødvin eller fem, men de tilbyr også nok til at de som er opptatt av akademisk lydanalyse får sitt.

Dynamikken er bra, selv om dette ikke er høyttalernes fremste fortrinn. De er dynamiske på den måten at de klare å ta en markert pause mellom hver enkelt transient. Det tyder på god transientrespons, men også på ekstremt lite resonanser, ringing og annen ugang i elementet.

Det smeller spesielt godt i mellombassen, men i mellomtonen får vi nøye oss med å si at vi er godt fornøyde. De er derimot stramme og svært nøyaktige, uten å bli kantete eller korte på noe vis. Stramheten gjør at de virker veldig ryddige, og det gjelder også på musikk hvor produsenten har smurt en masse instrumenter og effekter utover lydbildet.

Den eneste effekten man får av denne typen innspillinger er hørbar hvis man spiller høyt. Da sprekker lydbildet opp i sine enkelte bestanddeler og både diskant og mellomtone blir på en måte stående og spille litt for seg selv. Nå er ikke dette en spesiell egenskap med KEF R900. Det skjer selv om høyttalerne koster betydelig mer.

TEST: Disse får maks lyd ut av din iPhone

For mindre rom

Har du et litt mindre rom ville jeg nok sett litt ekstra på KEF R700, eller R500 som har litt mindre å rutte med nedover, men som nok balanserer bedre totalt sett hvis rommet er under 30 kvadratmeter, eller så. De blir heller ikke like krevende for forsterkeren. Likevel har de den samme avslappende, men samtidig detaljerte og bent frem deilige lyden til R900.

Har jeg noensinne hørt Jennifer Warnes i bedre form enn med KEF R900, eller Kari Bremnes, Katie Melua, Rammstein eller fortsatt imponerende norske Gåte?

Jennifer Warnes åpner med et bredt trekkspill, og fortsetter med en stemme som gir et så dramatisk anfall av gåsehud at du ser det på utsiden av T-skjorta. Klangen er fortsatt behagelig og stemmen er troverdig og realistisk.

Rammstein setter opp et lydbildet som er akkurat så dramatisk og medrivende som det nesten går an, og jeg lukker øynene og ser ”veggen” av gitarforsterkere og høyttalere og er på konsert.

I tillegg viser høyttalerne at de er meget presise, rytmiske og underholdende. De jager fremover når musikken inviterer til det, og legger seg skikkelig bakpå når musikken tones ned og tempoet settes ned. Kanskje rytmisk følsomme er en bra beskrivelse?

Konklusjon

Disse høyttalerne fra KEF har så mange av kvalitetene til virkelig dyre høyttalere at vi ble sittende å spille en masse musikk for å utfordre dens kvaliteter, og for å finne ting de ikke klarer å håndtere på beste måte, eller eventuelt mislykkes totalt i å spille.

Vi fant ingen ting, selv om vi samtidig noterer at de faktisk kan bli en anelse fete i bassområdet når musikken legger opp til det.

KEF R900 er en stor, kraftig, nydelig balansert og velspillende allrounder med lyd som får deg til å virkelig slappe av med favorittmusikken din. Dette er ekte highend på billigsalg og en av denne månedens aller hyggeligste overraskelser.

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.

Les også:

TEST: Apples ultratynne holder stand

Alt du bør vite om 3DTV

Disse kameraene gir fine sommerbilder

Huawei lanserer smarttelefon til 595 kroner